Regjeringens prisanslag senker forhåpninger om reallønnsvekst i år

Regjeringen anslår i dag lønnsveksten i 2023 til 5 ¼ prosent og prisveksten til 5,4 prosent. – Det betyr at lønnsveksten ikke bare nulles ut, men at det blir reallønnsnedgang om anslagene treffer, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

 

Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio varsler reallønnsnedgang for de fleste dersom regjeringen treffer med sine anslag i revidert nasjonalbudsjett i dag. Foto: Unio

Lønnsanslaget er som frontfagsramma, men litt over Statistisk sentralbyrås og Norges Banks anslag fra mars som var henholdsvis 5,0 og 5,1 prosent.

Prisvekstanslaget for 2023 på 5,4 prosent er godt over anslagene fra TBU, SSB og Norges Bank fra mars. De var på henholdsvis 4,9 prosent, 5,0 prosent og 4,9 prosent.

Regjeringen kan ikke ha fått med seg gårsdagens KPI-anslag i sine prognoser. KPI-prisveksten lå over det som var forventet. Mars-tallet for KPI kan regjeringen ha rukket å få med i sitt anslag. Det lå også litt over prisbanen til TBU og SSB.

Blir KPI-veksten som regjeringen anslår, blir det et nytt år med reallønnsnedgang for de fleste.

12-månedersveksten i KPI var 6,4 prosent i april, litt over det som ligger inne i de fleste prognoser før revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Skal KPI-anslaget på 5,4 prosent nås, kan prisene øke med 0,25 prosent hver måned ut året. Da vil 12-månedersveksten på slutten av året fortsatt ligge høyt, på 4,6 prosent. Det vil forutsette jevn økning i prisveksten resten av året.