– Statsbudsjettet for neste år må ta igjen etterslepet, etter at velferden må ta en del av kuttene i et stramt 2023-budsjett. Det sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Unio har sendt innspill til regjeringens forberedelser med statsbudsjettet for 2024. I brevet til finansminister Vedum skriver Unio at bemanningssituasjonen i velferdstjenestene er knapp. Økt pris- og kostnadsvekst reduserer velferdstilbudet ytterligere.
– 2024-budsjettet må sikre nok kvalifisert arbeidskraft med høyere utdanning så befolkningen kan få et godt utdannings- og helsetilbud. Utfordringene med å rekruttere og beholde ansatte må tas på alvor, sier Lied.
I brevet tar Unio til orde for at de frie inntektene til kommunene må økes med minst 3 milliarder kroner ut over den demografiske behovsveksten. Videre ber vi om at spesialisthelsetjenesten styrkes med 5 milliarder kroner ut over aktivitetsnivået i år.
Den statlige forskningsinnsatsen må gradvis økes til 1,5 prosent av Brutto nasjonalprodukt, BNP. Grunnbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren må økes.
Advarer mot nedgang
Unio advarer også mot at den samlede innstramningen i den økonomiske politikken kan bli for stor.
Det kan lett bidra til økonomisk nedgang og høy arbeidsledighet.
Unios sjeføkonom Erik Orskaug sier at renteøkningene de siste månedene alene vil bidra til å redusere bedrifters og husholdningers etterspørsel med over 100 milliarder kroner på årsbasis.
– Det er ikke gitt at finanspolitikken skal stramme til ytterligere med 20 milliarder kroner slik årets budsjett legger opp til, sier Orskaug.
– Kampen mot inflasjonen kan i dagens situasjon med kraftige prisimpulser fra utlandet lett gi uønskede utslag for produksjon og sysselsetting. Økt arbeidsledighet kan over tid bli en tyngre kostnad for den enkelte og samfunnet enn kostnaden ved noe høyere inflasjon i noe tid, sier Unios sjeføkonom.
Les overordnede krav til 2024-budsjettet (1 side)