Nasjonalbudsjettet viser at den registrerte arbeidsledigheten, som i år anslås til 1,7 prosent, ikke øker neste år. Regjeringen tror den går svakt opp til 1,9 prosent i 2024.
Det er betydelig lavere enn Norges Banks prognose. Den anslår at ledigheten øker til 2,3 prosent i 2024.
Regjeringens anslag på AKU-ledigheten er like optimistisk. Den venter 3,2 prosent ledighet i år og neste år, økende til 3,4 prosent i 2024.
Dette er betydelig mer optimistisk enn de siste anslagene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Sprik i anslagene
Brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge anslås svakere i år enn de siste anslagene fra SSB og Norges Bank.
Det kan tyde på at økte priser og økte renter allerede har gitt en dempende effekt på norsk økonomi.
I 2023 anslår regjeringen veksten til 1,7 prosent, og videre til 2,0 prosent i 2024.
Dette er på linje med de siste anslagene fra SSB, men langt fra anslagene til Norges Bank. I siste Pengepolitisk rapport så sentralbanken for seg at norsk økonomi vil gå inn i en resesjon, en tilbakegang.
Privat konsum trekker opp
Det er særlig privat konsum som anslås høyere i 2023 og 2024, sammenliknet med anslagene fra SSB og Norges Bank.
Det kan delvis forklares med at regjeringen har et betydelig lavere vekstanslag for privat konsum i år. Det bidrar til at nedgangen i det private konsumet fra i år til neste år blir mindre.
Det er også av betydning for vekstanslagene at regjeringen anslår en bedre inntektsvekst for arbeidstakerne.
Regjeringens opplegg kan derfor karakteriseres som optimistisk. Dersom anslagene slår til, får norsk økonomi en såkalt myk landing, uten stor økning i arbeidsledigheten.
Hovedtallene
