Regjeringen foreslår et betydelig strammere kommuneopplegg i 2023 enn den foreslo i Kommuneproposisjonen før sommeren. Det betyr at kommunene må kutte i utdanningstilbudet og i helse- og omsorgstjenestene.
– Stortinget må endre regjeringens budsjettforslag slik at staten kompenserer de økte utgiftene til kommunene. Alternativet er at det går utover tilbudet til innbyggerne, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Hovedårsaken er økte demografikostnader som følger av mange flyktninger fra Ukraina. Demografikostnadene er oppjustert fra 1,4 milliarder til 2,6 milliarder kroner i 2023.
Mens regjeringen i Kommuneproposisjonene foreslo et økt handlingsrom i de frie inntektene på 0,4–0,9 milliarder kroner, er dette nå redusert til 0,1 milliarder kroner.
Dette «handlingsrommet» i de frie inntektene regjeringen viser til, er før det er korrigert for en rekke utgifter som «spiser» av de frie inntektene.
Kraftig, negativt handlingsrom
En underfinansiert bemanningsnorm i barnehagene, toppfinansiering av ressurskrevende brukere, vedlikehold av fylkesveier, ras- og flomsikring, barnevernsreform og annen mervekst i helse og omsorg, som ikke fanges opp i demografikostnadene, summerer seg til 2–3 milliarder kroner, minst.
Det betyr at det «netto handlingsrommet» som skal finansiere ordinære kjernetjenester er negativt – ikke svakt positivt.
– Kommunene må sikres økt handlingsrom i de frie inntektene slik at de er i stand til å levere de grunnleggende, samfunnsviktige tjenestene som utdanning, helse og omsorg, sier Lied.
Regjeringen tar ikke lærerkrisen på alvor
Verken tvungen lønnsnemnd eller budsjettforslaget ser ut til å ta inn over seg lærermangelen, den sviktende rekrutteringen til lærerutdanningene eller det store frafallet fra yrket. Heller ikke i dette budsjettet er det spor av en regjering som tar lærerkrisen tilstrekkelig på alvor.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen vært tydelige på at den vil møte den varsla lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere i skolen. Den har videre en klar ambisjon om å styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere. Økning på 45 millioner kroner til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder, er positivt for disse stedene, men er ikke et krafttak for å nå målet om at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere i alle landets barnehager.
Selv om penger til desentralisert og samlingsbasert utdanning i budsjettet er positivt, er det fortsatt et stort behov for å jobbe med å rekruttere flere til lærerutdanninger og vi trenger mer midler til dette arbeidet. Dette krever bevilgninger gjennom statsbudsjettet slik at ambisjonene i Hurdalsplattformen materialiserer seg gjennom konkrete satsinger
Stiller spørsmål ved prioriteringene
Regjeringen prioriterer gratis SFO og lavere foreldrebetaling i barnehage, framfor å sikre barn i barnehage og elevene i skolen lærere med lærerutdanning. Unio mener at dette er å starte i feil ende. Vi må sikre elevene rett til lærerutdannede lærere i alle fag, samt en tidsplan for innfasing av dette. Dette foreslo SV i forbindelse med åpningen av Stortinget.
Unio oppfordrer SV til å følge dette opp gjennom forhandlingene med regjeringen om budsjettet for 2023.
Helseberedskap
Budsjettforslaget understøtter heller ikke at regjeringen selv har uttalt at helse er en viktig del av samfunnets totalberedskap. Fastlegeordningen er nesten det eneste helseområdet som får tilført friske midler, men fastelegetjenesten og sykepleietjenesten er gjensidig avhengig av hverandre. Det betyr at helsetjenesten er avhengig i en satsing også på sykepleietjenesten i kommunene.
Barn og unge
Det er heller ikke rom i kommunebudsjettene til regjeringens signaler om å prioritere barn og unges psykiske helse eller generelle lavterskeltilbud i kommunene.
På disse områdene er det likevel noen gode signaler: Regjeringen foreslår 150 millioner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse. 45 millioner er øremerket til helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten blir nå etablert under Folkehelseinstituttet. Det er viktig at miljøet understøtter det brede folkehelsearbeidet som gjøres i disse tjenestene. Det vil fremover bidra til at barn og unge får bedre hjelp, ved at ny kunnskap blir bedre tilgjengelig og gir likere tjenester over hele landet.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen med blant andre barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøterapeuter og styrket skolehelsetjeneste. Det er behov for mer kunnskap om disse yrkesgruppene og hvordan de blir brukt som ressurs i barnehagen og skolen.
Skaffe helsehjelp til distriktene
Tiltakene om økt nedskriving av studielån og gratis barnehageplass for alle i Nord-Troms og Finnmark er i tråd med målet om å sikre distriktene nok sykepleiere. Men vi trenger en særlig nedskriving av studielån for sykepleiere, på samme måte som det i dag er for lærere og leger. Flere kommuner har sett dette behovet og satt i gang egne tiltak, men det trengs at det tas et større nasjonalt ansvar for å løse sykepleierkrisen i distriktene
Rehabilitering
Helse- og omsorgsdepartementet skriver at de i Nasjonal helse- og sykehusplan som kommer i 2023, vil inkludere temaet rehabilitering. Dessverre er det foreløpig ingen penger knyttet til dette løftet, men regjeringen lover at de vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering.
Vi vil påpeke behovet for økt satsing på rehabilitering i hele helsetjenesten. Hverdagsrehabilitering må på plass i alle kommuner og det må utarbeides nasjonale faglige retningslinjer som sikrer kvalitet og kunnskapsbasert grunnlag i tjenesten.
Mer bærekraftige helsetjenester
Vi får flere eldre og forholdsvis færre i arbeid. Det er derfor helt nødvendig med mer bærekraftige helsetjenester, som prioriterer innsats som bidrar til mestring og deltakelse. Norge må legge til rette for at innbyggerne klarer å bo hjemme lengst mulig, at færre unge faller utenfor, at vi står lenger i arbeid og at flere personer med funksjonsnedsettelser kommer i inntektsgivende arbeid. Den demografiske utviklingen krever en tydelig satsning på helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsats, og evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering må følges opp i statsbudsjettet.
Det er helt nødvendig med en rehabiliteringsreform, med tydelig satsning på ressursutløsende tjenester som demper behovet for pleie og omsorg. Kommunene må prioritere kompetanse som fremmer mestring og deltakelse.