Full fart i norsk økonomi, men lite penger til kommunene

Regjeringen foreslår at kommunesektoren neste år skal få en økning i de frie inntektene etter at det er justert for demografiske utgifter på mellom 0,4 og 0,9 milliarder kroner. – Det er meget svakt etter den økningen som regjeringen la inn i årets kommuneøkonomi i fjor høst. Neste år vi kommunesektorens «netto økonomiske handlingsrom» antakelig bli negativt. Kommunene må kutte i kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

 

Han utdyper dette med at det er mange gode formål som spiser av de frie inntektene før kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg får sitt.

Bemannings- og pedagognormen i barnehagene alene mangler finansiering på 0,9 milliarder kroner. Illustrasjonsfoto/Mostphotos

– Bemannings- og pedagognormen i barnehagene alene mangler finansiering på 0,9 milliarder kroner. Toppfinansiering av ressurskrevende brukere påfører kommunene økte kostnader hvert år. I tillegg kommer vedlikehold av fylkesveier og ras-, flom- og skredsikring for å nevne noe, ifølge sjeføkonomen.

– Det er også skuffende at regjeringen ikke kompenserer kommunen for de reelle koronautgiftene. Her har regjeringen sagt til kommunene at de skal kompenseres; nå antydes det at pengene ikke kommer før på slutten av året. Det holder ikke, sier Orskaug.

God sysselsettingsvekst. Nå er det viktig å stå løpet ut.

Sysselsettingen har aldri vært høyere og ledigheten er lavere enn før pandemien. Det går godt i norsk økonomi.

Vi har nå også en gylden mulighet til å gi norsk ungdom jobber der arbeidsinnvandrere har dominert de to siste tiårene.

– Det er nå det er viktig å stå løpet ut. Sysselsettingspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og utdannings- og kompetansepolitikken må spille på lag. Slik kan god tilbudsside-politikk bidra til at arbeidsledigheten går ytterligere ned, uten at priser og lønninger øker mer. Politikken må gjøres mer sysselsettingsintensiv. Offentlig sektor må brukes mer aktivt. Heltid må erstatte deltid, den høye langtidsledigheten må ned og de 200.000 personene med nedsatt arbeidsevne må inkluderes i arbeidsmarkedet. Det er derfor et feil signal å redusere arbeidsmarkedstiltakene, ifølge Orskaug.

– Vi har nå også en gylden mulighet til å gi norsk ungdom jobber der arbeidsinnvandrere har dominert de to siste tiårene. Da kan vi også få bukt med de verste utslagene av sosial dumping, sier sjeføkonomen.