Langt færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgninger. Det er noen av tiltakene utvalget som har sett på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler foreslår for å få mer mangfold og mindre byråkrati. Utvalget mener dagens system bidrar til ensretting av sektoren.
– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet. Det medfører at man bruker for mye tid og krefter på det som premieres, sa utvalgsleder Siri Hatlen da hun innledet på Unios utdanningskonferanse.
– Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning. Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle. Slik kan man også styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sa Hatlen.
Fleksibilitet og arbeidslivsrelevans
Utvalget ble satt ned i september 2021, som en oppfølging av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler. Det samlede oppdraget var å gå gjennom finansieringssystemet for å fremme det brede samfunnsoppdraget til institusjonene og øke måloppnåelsen.
Utvalget har vurdert helheten i den statlige finansieringen av UH-sektoren og om den bl.a. er godt nok tilpasset ønsket om flere fleksible tilbud om etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb. Utvalget har også sett hvordan finansieringen kan bidra til mer arbeidslivsrelevans i utdanningstilbudet og sysselsetting i relevant arbeid etter endt utdanning. Mandatet til utvalget kan du lese her
Presentasjonen til Hatlen kan du laste ned her.
Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen:
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge.
Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles øker basisfinansieringen.
Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annen i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren, for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt, og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.