Tiltak er nødvendig for bedre beredskap

Unio mener at det må investeres betydelig i offentlig sektor generelt, og helsesektoren spesielt, for å sikre en god nok beredskap i landet.

Unio har levert innspill til Regjeringens koronakommisjon.

– Unios medlemsforbund representerer svært viktige profesjoner for å håndtere koronapandemien. Våre innspill til kommisjonen er viktige for å få et komplett bilde av pandemien og dens konsekvenser. Men viktigst av alt; tiltak må settes inn for å være bedre forberedt neste gang en pandemi eller annen katastrofe treffer oss.

Det sier leder av Unios koronautvalg, Silje Naustvik.

Alle beredskapstiltak er kostbare. Det er jo ikke er sikkert at man får bruk for investeringen som gjøres. Beredskap koster, og det må investeres i offentlig sektor for å sikre en god nok beredskap i landet. Unio mener at myndighetene er nødt til å prioritere god nok beredskap høyere enn i dag.

Står midt i det

De fleste av yrkesgruppene Unio representerer er i direkte kontakt med pasienter, elever, brukere, publikum, studenter og så videre. Dette er yrkesgrupper som ikke kan overholde avstandskrav hvis de skal utøve sitt yrke, noe som gjør fare for smitte til en åpenbar risiko. Unio mener at alle yrkesgrupper må sikres tilfredsstillende smittevern og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Sykefraværet er kritisk i helsetjenesten, skole og barnehage, samtidig som mange jobber deltid. Dette gjør bemanningssituasjonen i våre yrker svært alvorlig.

Unios yrkesgrupper kan ikke overholde samfunnets avstandskrav når de utøver sitt yrke. De må sikres tilfredsstillende smittevern og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Innspill fra Unio og forslag til tiltak her

Bekymringsfullt press

Partssamarbeidet har vært praktisert vesensforskjellig fra kommune til kommune. Det har også variert fra virksomhet til virksomhet gjennom pandemien. Flere tillitsvalgte opplever å bli orientert, men ikke tatt med i reelle drøftinger. Dette er bekymringsfullt når arbeidspresset for våre medlemmer er svært høyt, mens behovet for dialog og drøftinger er viktigere enn noen gang.

Flere mangler i helsesektoren

Pandemien avdekket alvorlige mangler ved vår helseberedskap som har store konsekvenser. Nødvendig bemanning og utstyr manglet. Kommunene har fått ansvar for håndtering av pandemien uten nødvendig tilgang på ressurser i form av penger, kompetanse og personell.

Unio mener at det må investeres betydelig i helsesektoren, både i personell, kompetanse, systemer, utstyr og bygg.

Stort sykefravær før pandemien kombinert med økt fravær som følge av pandemien og karantene har gjort bemanningssituasjonen svært utfordrende.  Den store andelen deltidsansatte og innleide vikarer har bidratt til smittespredning.

Det er et godt beredskapstiltak å øke andelen heltidsstillinger for å redusere antall ansatte med flere arbeidsforhold.

Folkehelseinstituttet svekket av ABE-kutt

Folkehelseinstituttet FHI har vært en sentral institusjon under pandemien. Flere år med kutt i driften som en følge av ABE-reformen har ført til nedbygging av støttefunksjoner og andre tjenester.

Håndtering av utbruddet er avhengig av en begrenset gruppe nøkkelpersonell med spesialistkompetanse. De har opplevd en arbeidsbelastning langt ut over utvidede arbeidstidsordninger.

Unio mener at beredskapsrelatert forskning ikke kan være avhengig av ekstern finansiering. Denne må finansieres over statsbudsjettet. Det må også etableres en gruppe nøkkelpersoner med overlappende kompetanse, som vil bedre håndteringen av fremtidige pandemier.

Les også Uniolederens replikk 

Unios forslag til bedre beredskap :

• Beredskap koster, og det må investeres i offentlig sektor for å sikre en god nok beredskap i landet.
• Myndighetene må sikre tilfredsstillende rammevilkår for transport av varer både i og til Norge, og i et eksportperspektiv. Regjeringen bør legge frem konkrete beredskapsplaner for hvordan frakt og logistikk av kritisk viktige varer best kan ivaretas ved eventuelle fremtidige kriser.
• Unio mener at det må tilrettelegges for samvirke og samhandling på tvers av nivåer og sektorer. Gjennom IT-systemer og samhandlingsarenaer. Gjennom samvirkeorganisering er gevinsten koordinering og informasjonsdeling. Ansvar og roller på tvers av sektorer må være tydelige. Vi viser til det planlagte samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune. Der er samvirkeaspektet planlagt på en svært god måte.
• I et forebyggende perspektiv og for å være beredt neste gang en krise oppstår, trengs planlegging og trening for ulike kriser på tvers av sektorer.
• Staten må ha tilgang på tilstrekkelig nødvendig utstyr for å håndtere kriser, som for eksempel et større lager av smittevernutstyr og medisiner nasjonalt.
• Medbestemmelse og partssamarbeid er en ressurs som må styrkes, og inngå som en naturlig del av beredskapsarbeid og krisehåndtering.
• I en fremtidig krisesituasjon bør korte høringsfrister, involvering og det behovet for demokrati avveies grundigere, enn tilfellet har vært under koronapandemien.

Tiltak spesielt for helsesektoren :

• Unio mener at det må investeres betydelig i helsesektoren, både i personell, kompetanse, systemer, utstyr og bygg.
• Det må lages beredskapsplaner for pandemi og store kriser der det sørges for en solid bemanning med økt kompetanse, uten planlagte hull i turnus. Videre må det legges inn ekstra ressurser der erfaring viser at personell mangler eller der det blir brukt innleie.
• Unio mener videre at det trengs en ny organisering av helsetjenestene som sikrer hele stillinger, stabil bemanning og sømløse tjenester. Det er et godt beredskapstiltak å øke andelen heltidsstillinger for å redusere antall ansatte med flere arbeidsforhold.
• Det bør opprettes et nasjonalt register med oversikt over autorisert helsepersonell og hva slags kompetanse de innehar. Dette registeret kan benyttes til mobilisering ved en ny krise.

Tiltak spesielt for utdannings-, universitets og høyskolesektoren :

• Unio mener at tilrettelegging og støtte til ansatte ved egen institusjon må bedres på kort sikt, samt at tekniske og administrative støtteordninger må være på plass.
• På lengre sikt må regelverket for opphavsrett til digitale forelesninger og annet undervisningsmateriell bli mer enhetlig og tydeligere.
• Helhetlige nasjonale planer og regelverk må sikre lik behandling og ivaretakelse av stipendiater og postdoktorer i hele landet når det gjelder forlengelse og forskningsstøtte.
• Studenter må sikres økonomiske støtteordninger for inntektsbortfall ved kriser.

Forslag til tiltak for Folkehelseinstituttet :

• Unio mener at beredskapsrelatert forskning ikke kan være avhengig av ekstern finansiering. Den må finansieres over statsbudsjettet.
• I FHI mener Unio at det må etableres en stabil gruppe nøkkelpersoner med overlappende kompetanse. Støttefunksjoner som avlaster faglige nøkkelpersoner i krisetider må reetableres. Dette vil bedre håndteringen av fremtidige pandemier.