Koronakrisen gjør at Statistisk sentralbyrå venter at lønnsveksten påvirkes mye i år. – Lønnsveksten vil selvsagt bli påvirket av bråstoppen i verdensøkonomien, det kraftige fallet i etterspørselen og den rekordlave oljeprisen, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug.
Derfor forventer SSB at samlet lønnsveksten i år vil bli på 2,0 prosent.
Når TBU, det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, har anslått overhenget inn i 2020 til 1,2 prosent, blir rommet for ytterligere lønnsvekst lite innenfor en ramme på 2 prosent. Prisveksten i år er anslått til 1,2 prosent, slik at reallønnsveksten blir 0,8 prosent.
Ikke dårlig drift for alle
Unios sjeføkonom peker på at til tross for at situasjonen er meget vanskelig for mange bedrifter og virksomheter, er det også mange som går godt. Mange får hjelp av den svake krona og lave energipriser.
– Det er derfor ingen grunn til å avlyse årets tariffoppgjør, det er utsatt, og når høsten nærmer seg vil vi ha bedre oversikt over situasjonen i norsk økonomi, sier Orskaug.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Årslønnsvekst | 3,1 | 2,8 | 1,7 | 2,3 | 2,8 | 3,5 | 2,0 | 1,6 | 3,5 | 3,6 |
| KPI-vekst | 2,0 | 2,1 | 3,6 | 1,8 | 2,7 | 2,2 | 1,2 | 3,4 | 1,9 | 2,2 |
| Reallønnsvekst | 1,1 | 0,7 | -1,9 | 0,5 | 0,1 | 1,3 | 0,8 | -1,8 | 1,6 | 1,4 |
| Reallønn 2014=100 | 100 | 100,7 | 98,8 | 99,3 | 99,4 | 100,7 | 101,5 | 99,7 | 101,2 | 102,7 |
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, økonomiske prognoser 2020/1)
Neste års prognose
I 2021 venter byrået enda lavere lønnsvekst på 1,6 prosent og en prisvekst på hele 3,4 prosent, slik at reallønnsveksten går kraftig ned med hele 1,8 prosent. Den høye prisveksten i 2021 forklares ikke av SSB, men skyldes antakelig høyere el-prisvekst, sterkere underliggende inflasjon og høyere importert prisvekst.
Med denne utviklingen i priser og lønninger, vil reallønna i 2021 igjen ligge under nivået fra oljeprisfallet i 2014.
Opp igjen i 2022, tror SSB
Statistisk sentralbyrå legger til grunn at gjeninnhentingen i lønnsdannelsen er på plass fra 2022, noe som kan synes optimistisk med tanke på de tidsforløp Holden III-utvalget i sin tid anslo. Igjen vil mye avhenge av hvor raskt verdensøkonomien tar seg opp.
Bråstoppen i verdensøkonomien, kraftig, generelt fall i etterspørselen og rekordlav oljepris har gjort situasjonen meget vanskelig for store deler av vår industri og øvrige konkurranseutsatte virksomheter som konkurrerer på eksportmarkedene eller mot import på hjemmemarkedet. Noe hjelp får disse virksomhetene av svakere krone og lave energipriser, men fallet i etterspørselen dominerer.
Les mer om tallene hos Statistisk sentralbyrå
Økonomiske prognoser fra SSB i april 2020:
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Bruttonasjonalprodukt | -4 | 4,8 | 3,3 | 2,6 |
| BNP Fastlands-Norge | -5,5 | 4,7 | 3 | 2,7 |
| Sysselsatte personer | -2,3 | 0 | 1,2 | 1,3 |
| Arbeidsledighetsrate (nivå) | 6,3 | 5,5 | 5,1 | 5 |
| Årslønn | 2 | 1,6 | 3,5 | 3,6 |
| Konsumprisindeksen (KPI) | 1,2 | 3,4 | 1,9 | 2,2 |
| KPI-JAE | 2,8 | 2,3 | 1,9 | 2,2 |
| Boligpris | -2 | -0,5 | 1,7 | 3 |
| Pengemarkedsrente (nivå) | 1,1 | 0,8 | 1,1 | 1,1 |
| Importveid kronekurs (44 land) | 11,4 | 1,3 | 0 | 0 |
(Kilde : Statistisk sentralbyrå 24. april 2020)
Les flere saker knyttet til koronakrisen