Flere tusen fysioterapeuter står i fare for å måtte stenge dørene, til tross for løfter om krisehjelp på grunn av korona. – Jeg er bekymret for alle de pasientene fysioterapeutene normalt behandler. Andre diagnoser tar ikke koronapause. Nye tiltak må komme raskt for å hindre svikt i helsetilbudet til befolkningen på sikt, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Unio og Norsk Fysioterapiforbund krever flere strakstiltak for de fysioterapeutene som driver helt privat.
De siste årene har presset økt på den offentlige fysioterapitjenesten i kommunene. Lange ventelister og stor pågang har skapt et behov for helprivate helsetjenester. Dette er et viktig supplement til offentlig helsetjeneste, og mange driver godt og lønnsomt. De private sikret at pasientene får behandlingen de trenger. Men nå kan dette tilbudet være fundamentalt truet, etter korona-tiltakene.
– Går instituttene konkurs nå som følge av koronapandemien, kan dette føre til at veldig mange mennesker mister tilbudet de har om helsehjelp. Daglig får nye pasienter slag, hjerteinfarkt, brekker armer og ben med mer. De trenger også rehabilitering, sier NFF-leder Gerty Lund.
Krisepakke ikke nok for helprivate
Helsedirektoratets vedtak om nedstengning 15. mars førte til opphør av ordinær pasientbehandling hos fysioterapeuter og manuellterapeuter over natten. Stortingets økonomiske krisetiltak for selvstendig næringsdrivende og frilansere er ikke tilstrekkelig for at disse virksomhetene kan overleve, sier Gerty Lund.
Og det til tross for at regjeringen fikk støtte i Stortinget for en omfattende tiltakspakke som sikrer også de helprivate med 80 % av inntekt. Norsk Fysioterapeutforbund har også spilt inn andre krav overfor regjeringen som skal sikre denne gruppen bedre.
Lederen for Norsk Fysioterapeutforbund gjorde før helgen felles sak med Norsk Manuellterapeutforening og Privatpratiserende fysioteraeputers forbund.
De ba regjeringen om tiltak for å hindre at klinikkene går økonomisk overende.
Dersom de ikke kan drive, rammes tusenvis av pasienter.
Etterfølgende svikt i helsetilbudet til innbyggerne blir resultatet hvis det skjer. For Stortingets krisetiltak har ikke tatt hensyn til at klinikkene har store løpende utgifter. Disse må først dekkes for at virksomheten i det hele tatt kan bestå.
Kravene dreier seg om utsettelse av betalingsfrister, sykepenger fra dag 1., der årsaken er korona, stans i krav om innbetaling av avgift til Norsk pasientskadeerstatning og Norsk helsenett, for å nevne noen.
Ulike avtaler for tjenestene
Avtaleterapeutene er sikret noe dekning av driftskostnadene gjennom at driftstilskuddet blir opprettholdt. Ansatte i kommuner og sykehus trengs i helsetjenesten – enten i de jobbene de har i dag – eller ved at de bistår annet helsepersonell i førstelinja.
Vi ser ingen grunn til at disse fysioterapeutene skal permitteres.
De helprivate derimot, har ingen slik økonomisk sikkerhet – utenom egen tegnet forsikring.
Men her er det også begrensinger.
Les flere saker om korona-pandemien og effektene på arbeidslivet her
Ikke forsikret for dette
Forsikringene for driftsavbrudd dekker heller ikke denne type avbrudd i driften. Den dekker typisk vannskader, røykskader og liknende.
De helprivate fysioterapeutene jobber på en måte som vi bedre kan sammenligne med helprivate tannleger og allmennleger. De har også delvis andre typer avtaler enn avtalespesialistene – som for eksempel husleieavtaler – som kan være knyttet opp til inntekt. Behovet deres for å redusere risiko er større.
– Det er derfor ekstra vanskelig for denne gruppen når utgiftene består og inntektene uteblir, sier Gerty Lund.
NFF har over 10.000 medlemmer. Av disse er en tredel selvstendig næringsdrivende.
Ansvaret for prioritering og koordinering ligger hos kommunene.