– Det er altfor mye av dette budsjettet som brukes på reparasjon. Vi mener det må satses mer på forebygging av frafall i arbeidslivet. Det å inkludere utenforskapet er viktig, men vi må satse mer på de som allerede er i arbeid og som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, sa Henrik Dahle, fagsjef og advokat i Unio, til politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2019.
De forskjellige komiteene på Stortinget gjennomfører i disse dager høringer om regjeringens forslag til statsbudsjett. Tirsdag var det høring i Arbeids- og sosialkomiteen.
– Vi vet at omtrent 1/3 av alt sykefravær i Norge er arbeidsrelatert og at gjennomsnittlig avgangsalder for store grupper i helsesektoren er 56–57 år. Det at vi ikke klarer å holde folk i arbeid koster samfunnet store summer. Vi har etter hvert god oversikt hvilke risikofaktorer den enkelte arbeidstaker utsettes for i de ulike bransjer og sektorer. Så det er fullt mulig å gjøre noe med frafallet gjennom systematisk, forebyggende arbeid på den enkelte arbeidsplass, sa Dahle til komiteens medlemmer.
I dette arbeidet er Arbeidstilsynet sentral.
– Arbeidstilsynet har nå fått marsjorde av regjeringen for å øke sin ordinære innsats for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det selvfølgelig bra. Men samtidig vil det gå bekostning av tilsynets forebyggende arbeid, sa Dahle.
Samtidig foreslår regjeringen å styrke inkluderingsdugnaden med 125 millioner. Unio er selvfølgelig for å få flest mulig av de som står utenfor inn i arbeidslivet, men det er usikkert hvor mye av de 125 millionene regjeringen har satt av til dugnaden som vil hjelpe. Dette kommer også i tillegg til de andre virkemidler som Nav har tilgjengelig i sin verktøykasse, som for eksempel lønnstilskudd.
Unio fremmet derfor et forslag om å nedskalere dugnaden noe ved å flytte 25 millioner fra inkluderingsdugnaden til et par pilotprosjekter i Arbeidstilsynet. Det skal handle om hvordan vi kan forebygge mot aktuelle risikofaktorer for å hindre langvarig sykefravær og frafall i de mest utsatte bransjene i arbeidslivet. Våre forslag til områder er helse og barnehage.
Varslervernet
Som regjeringen er Unio også opptatt av å styrke varslervernet. Varslingsutvalgets NOU har vært ute på høring, og det er kommet inn hele 85 høringssvar med mange spennende innspill.
Unio ga uttrykk for at de vanskeligste spørsmålene som politikere etter hvert må ta stilling til er de organisatoriske forslagene til varslingsutvalget.
– Vi i Unio-familien mener det er et behov for å opprette et nasjonalt uavhengig varslingsombud som kan bidra til løse vanskelige varslingssaker og hindre at saker eskalerer. Men samtidig ser vi at det i forbindelse med høringsprosessen foregår en polarisert debatt om man er for eller mot et opprettelsen av et ombud. Vi tror det blir feil å gjøre dette til et prinsipielt spørsmål om man er for eller mot en ombudsløsning, sa Dahle.
Unios budskap til komiteen var at de gjennom statsbudsjettet må legge føringer for en nærmere utredning av de ulike organisatoriske forslagene som varslingsutvalget foreslår. Her vil det være forslagene om varslingshus (som er den modellen man har valgt i Nederland), varslingsombud eller en egen enhet i arbeidstilsynet og opprettelse av en lavterskel varslingsnemnd som er de mest aktuelle forslagene å utrede.