Regjeringen gir kommunene et handlingsrom på 0,5 milliarder kroner i 2027. Det er altfor lite til å opprettholde gode velferdstjenester og beredskapen, mener Unio.
– Kommunene trenger minst fire milliarder kroner mer neste år. Regjeringen kaller dette et handlingsrom, men i praksis dekker det ikke de kostnadene kommunene allerede vet kommer, sier Unio-leder Steffen Handal.
Kommunene skal finansiere grunnleggende tjenester som skole, barnehage, helse- og omsorgstjenester og barnevern. I tillegg kommer store kostnader knyttet til blant annet pedagognormen i barnehagene, ressurskrevende brukere, barnevernsreformen, fylkesveier og klimatilpasning. Videre har en fjerdedel av kommunene i 2024 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn deres samlede driftsinntekter. Høye renter slår derfor direkte inn i handlingsrommet til mange kommuner.
– Regnestykket undervurderer kommunenes faktiske utgifter. Når handlingsrommet forsvinner før året har begynt, blir konsekvensen et dårligere tilbud til innbyggerne, sier Handal.
Unio har tidligere bedt om minst tre milliarder kroner i friske midler utover demografikostnadene. Samlet betyr det at kommuneøkonomien må styrkes med minst fire milliarder kroner i 2027, utover det som ligger i regjeringens forslag.
Et godt statsbudsjett, men kommunene må styrkes
Unio mener regjeringen på flere områder prioriterer riktig. Budsjettet legger opp til en nøytral finanspolitikk som ikke øker presset på renten, og inneholder viktige satsinger på forsvar, Ukraina og tiltak for å få flere i arbeid.Samtidig er det kommunene som skal levere mange av tjenestene og følge opp innbyggerne i praksis.
– At regjeringen satser på å få flere i jobb er viktig. Over 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. For å bekjempe og forhindre utenforskap må vi sikre og styrke utdannings- og helse- og omsorgstjenesten. Det krever kvalifisert og høyt utdannet arbeidskraft som kommunene sliter med å beholde og rekruttere, sier Handal.
– Regjeringen kan ikke snakke om styrket beredskap samtidig som kommunene mangler kvalifisert arbeidskraft. Kommunene er førstelinjen i både velferd og beredskap, og uten en betydelig styrking av økonomien vil innbyggerne merke konsekvensene gjennom dårligere tjenester og økt mangel på kvalifisert personell, sier Unio-leder Steffen Handal.
Kommunene står allerede overfor store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, lærere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre ansatte med høy utdanning og kritisk kompetanse. Samtidig øker behovet for helse-, omsorgs- og utdanningstjenester.
Beredskap er mennesker
Unio advarer mot å se beredskap som et spørsmål om planer og utstyr alene.
– Beredskap handler ikke bare om utstyr og planer. Det handler om å ha nok mennesker med riktig kompetanse på jobb når det trengs. Skal kommunene kunne løse stadig flere og mer krevende oppgaver, må de få økonomi til å rekruttere, beholde og utvikle kvalifiserte ansatte, sier Handal.
Flere kommuner har allerede måttet kutte i tjenester, redusere bemanningen og utsette nødvendige investeringer.
– Norge trenger flere sykepleiere, lærere, barnehagelærere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre høyt utdannede fagfolk. Da må kommunene ha økonomi til å ansette dem. En sterk kommunesektor er en forutsetning for trygghet, velferd og beredskap i hele landet, sier Handal.
Klar oppfordring til Stortinget
Unio oppfordrer Stortinget til å styrke kommuneøkonomien betydelig i den videre behandlingen av statsbudsjettet.
– Skal vi sikre gode skoler, helse- og omsorgstjenester og nødvendig beredskap i hele landet, må kommunene få de ressursene de trenger. Stortinget må rette opp et budsjett som ikke tar tilstrekkelig høyde for kommunenes oppgaver og utfordringer, sier Handal.