– De som har mest, får også desidert mest i Skattekommisjonens forslag til skatteendringer, sier Unio-leder Steffen Handal.
– Økningen i personfradraget i inntektsskatten gir mest til de med lavest inntekt, men reduksjonene i formuesbeskatningen trekker så kraftig i motsatt retning at den øverste 1-prosenten blir de store vinnerne i kommisjonens forslag, ifølge Unio-lederen.
Formueskatte-kutt mest for de rikeste
En kraftig reduksjon i satsen for formueskatt fra dagens 1 prosent til 0,25-0,75 prosent innebærer skattelettelser på mellom 6 og 25 milliarder kroner til de som har nettoformue. Den øverste 1-prosenten vil i snitt få en lettelse i formuesskatten på 330.000 kroner med forslaget om å kutte satsen til 0,25 prosent. Samlet sett vil den øverste 1-prosenten stikke av med 60 prosent av skatteletten på formue på 25 milliarder kroner.
– Den øverste 1-prosenten av skattebetalerne i Norge omfattes ikke av vårt progressive skattesystem. Skattekommisjonen gjør ikke noe for å rette på dette, sier Unio-lederen.
Tilbakeholdte overskudd i private holdingselskaper er en hovedårsak til at den øverste 1-prosenten i flere år har stukket fra den øvrige befolkningen. De har økt sine inntekter og formuer. 4.200 milliarder kroner, like mye som et femdels oljefond, er plassert i private holdingselskaper for å unngå utbytteskatt.
Dette skattehullet unnlater kommisjonen å tette.
Tar ikke fordelingsvirkninger på alvor
Kommisjonen foreslår også å gjøre skjermingsfradraget i den såkalte aksjonærmodellen enda bedre ved å øke skjermingsrenten.
Det er å gå feil vei.
-Vi savner grep som tar fordelingsvirkningene i skattesystemet på alvor. De som tjener mest, må skatte mest målt i prosent av samlet inntekt. Det er definisjonen på et progressivt skattesystem som de fleste slutter opp om, sier Steffen Handal.
Kommisjonen klarer heller ikke å ta grep i den samlede beskatningen av formue. Den er lav i Norge sammenliknet med de fleste andre land.
– Reduksjoner i formuesbeskatningen ville vært lettere å akseptere hvis disse ble motvirket av eksempelvis en ny arveavgift. Både formuesskatten og en eventuell ny arveavgift bør ha høye bunnfradrag. Unio foreslo i sine innspill til Skattekommisjonen at disse kunne settes så høyt som 15 millioner kroner, sier Unio-lederen.
Kommisjonen foreslår et særskilt bunnfradrag for primærbolig i formuesskatten, noe Unio støtter.
– Slike fradrag bør gå lenger enn å bare kompensere for kommisjonens forslag om å fjerne alle rabatter for verdsettelse i formuesbeskatningen, mener Handal.
Mer igjen for å jobbe, lenger
Kommisjonen foreslår store skattelettelser i inntektsskatten ved høyere personfradrag og lavere trygdeavgift på samlet 20 milliarder kroner.
Vi er for lettelser i skatten på arbeid. Det vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og få flere i arbeid. Vi mener dette bør finansieres med økninger i andre skatter i utgangspunktet. I alle andre sammenhenger snakker vi om de store utfordringene ved eldrebølgen og mangelen på folk i eksempelvis helsesektoren. Skal vi klare å opprettholde vår velferdsmodell, at stat og kommuner fortsatt leverer velferdstjenestene, må vi være villige til å finansiere dette gjennom skattesystemet. På sikt har vi derfor ikke råd til å gi store skattelettelser. Det kan føre til privatisering og todeling av tjenestetilbudet, avslutter Unio-leder Steffen Handal.
Les også om Unios innspill til Skattekommisjonen
Les Skattekommisjonens rapport