Regjeringen vil sende på høring et forslag om å oppheve kravene i helse- og omsorgstjenesteloven til hvilke profesjoner kommunene må ha knyttet til seg.
– Det er detaljstyringen av ansatte med kompetanse som må fjernes, ikke kompetansekravene som sikrer befolkningen ansatte med god kompetanse, sier Unio-leder Steffen Handal. Han advarer mot følgene.
I kommuneproposisjonen lagt frem sammen med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, foreslår regjeringen å sende forslaget om å avvikle kompetansekravene innen helse og omsorg på høring.
«Regjeringen sender et urovekkende signal til kommunene og helsetjenesten. Samtidig som kommunene mangler folk, kapasitet og økonomisk handlingsrom, varsler regjeringen at den vil fjerne de lovfestede kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at et av statens viktigste virkemidler for å sikre nødvendig sykepleierkompetanse og annen helsefaglig kompetanse i kommunene svekkes. Kompetanse kan ikke være valgfritt. Når Riksrevisjonen og Helsetilsynet allerede peker på store forskjeller i kvalitet, kapasitet og pasientsikkerhet, er det feil medisin å redusere kravene til kompetanse», mener Norsk Sykepleierforbund.
– Burde legges i en skuff
– Det forslaget burde de heller lagt i skuffen, det er helt utrolig at de går videre med det etter høringsrunden og de krystallklare tilbakemeldingene fra alle helseprofesjoner, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Stig Fløisand.
Fløisand frykter større geografiske forskjeller, svekket rettssikkerhet for brukerne og mer tilfeldig tilgang til nødvendig helsehjelp dersom lovkravene fjernes.
– Dette er særlig alvorlig for innbyggere med sammensatte og langvarige behov i små og mellomstore kommuner, sier han.
– Møter ikke utfordringene
I dag er det lovregulerte minstekrav til de kommunale tjenestene. I helse- og omsorgstjenesteloven står det kommunene skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Det sikrer innbyggerne tjenester av god kvalitet.
– Det er svært bekymringsfullt at regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravet i kommunene i kommuneproposisjonen 2027. Det møter ikke utfordringene med en aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft, snarere tvert imot. Kompetansekravet er minimumskompetanse for å sikre likeverdige og bærekraftige kommuner, sikre kompetanse på rehabilitering og forebygging, og sikre beredskapen, sier forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund.
Kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester etter overføring av oppgaver til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. De er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.
Svekker tjenestene for innbyggerne
Det er mye som står på spill for mange som trenger helsetjenester i kommunene.
– Å fjerne lovkravene vil svekke velferdstjenestene i kommunene og dermed hverdagen til folk som har et behov for hjelp, sier Unio-leder Steffen Handal.
Mange kommuner opplever at det er vanskelig å tilby gode tjenester med trange, økonomiske rammer.
– Kommuner prioriterer lovpålagte oppgaver. Å fjerne kompetansekravene til kommunene er et kortsiktig og dårlig tiltak. En svekkelse av denne fagkompetansen i kommunene kan bidra til mye større utgifter på sikt. Vi vet at riktig og nødvendig kompetanse kan forebygge og hindre store problemer for den enkelte og spare samfunnet for store beløp på sikt, sier Unio-lederen.
Mot to-delt helsevesen
Regjeringens forslag vil ha negative konsekvenser både for kvaliteten på tjenestene, for innbyggernes trygghet og kommunenes evne til å tilby likeverdige tjenester. Kompetansekravene sørger for et minimum av helt nødvendig kompetanse i norske kommuner.
– Arbeiderpartiet bør se i øynene at dette sannsynligvis vil bidra til et todelt helsevesen, der de som har råd kjøper seg nødvendig helsehjelp utenfor fellesskapsløsningene, sier Steffen Handal.