Unio ber Stortinget om å prioritere kommuneøkonomien i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det går fram av Unios kommentarer til Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen som er sendt til Finanskomiteen og Kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget.
Her kan du lese Unios innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2025 og Kommuneproposisjonen 2026.
Viktig å styrke kommuneøkonomien
– Det er positivt at regjeringen nå erkjenner kommunesektoren har vært underfinansiert de siste årene. Dette har Unio påpekt i lengre tid, uttaler Fredrik Haugen, sjeføkonom i Unio.
Regjeringen legger opp til å styrke kommuneøkonomien i 2025 med om lag 0,4 mrd. kroner. Unio mener behovet i Kommune-Norge er mye større, og ber derfor Stortinget om å prioritere kommunene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB).
I 2026 legges det opp til å styrke kommunesektorens reelle handlingsrom med mellom 1,3 til 2,0 mrd. kroner. Det er positivt at regjeringen legger opp til å styrke de frie inntektene neste år. Unio mener imidlertid at den foreslåtte økningen ikke er tilstrekkelig til å dekke de enorme utfordringene kommuner og fylkeskommuner står overfor.
Urovekkende signaler om kommunekommisjonen
Regjeringen ser i RNB ut til å redusere den nylig nedsatte Kommunekommisjonen til en ren kutt-kommisjon. Den sier rett ut at flere av utfordringene i kommunesektoren verken kan eller bør løses med penger, og peker på bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter som hindre.
Svekkelse eller fjerning av bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter vil i realiteten si at kvaliteten på de kommunale tjenestene blir dårligere. Det vil ikke innbyggerne i kommunene akseptere.
– Dårligere kvalitet på kommunale tjenester er derfor oppskriften på en privatisering av velferden, der de som har råd kjøper tjenestene fra private tjenestetilbydere, sier Haugen.
Bekymret for utviklingen i de helserelaterte ytelsene i folketrygden
Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger ligger an til å bli 2,9 mrd. kroner høyere i 2025 enn anslått da statsbudsjettet ble vedtatt før jul.
– Dette er ikke holdbart, her må vi gjøre noe, sier Unios sjeføkonom. Det må satses ekstra på ungdom som verken er i utdanning eller i arbeid, gjennom økt satsing på kvalifisering og utdanning, samt økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak. Færre på passive trygdeløp og flere i aktivitet er mye av løsningen på et økende utenforskap hos unge.
Det brukes i dag for mye penger på reparasjon. Hvordan arbeidet organiseres og gjennomføres har stor betydning for hvor høyt sykefraværet blir i virksomhetene. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår en bedre regulering av de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene. Det vil gi oss et felles språk og anerkjenne de belastninger som arbeidsfolk står i hver eneste dag på arbeidsplassen. Det vil også sette fokus på forebygging fremfor reparasjon.
Behov for friske midler til helse
Mangelen på kompetent helsepersonell er en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten. Det svekker tilliten til helsetjenestene, øker belastningen på de ansatte, skyver mer ansvar over på pårørende og fører til unødvendige sykehusinnleggelser.
Stortinget må nå ta ansvar og sørge for økte bevilgninger. Vi ser at presset på sykehusøkonomien vedvarer, og to av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Svært stram sykehusøkonomi over hele landet går direkte ut over pasientsikkerheten og arbeidsforholdene til helsepersonell.
Antallet pasienter øker, men likevel kuttes det i bemanning for å spare penger. Unio etterlyser rask handling og vil peke på at det er på høy tid å sikre en bærekraftig økonomi i spesialisthelsetjenesten, ikke nedbygging.