De to siste ukene har verdens land vært samlet i New York til FNs kvinnekommisjon. – Det er svært nedslående at USA er en pådriver for å svekke rettigheter som det tidligere har vært enighet om, sier Unios fagsjef for internasjonal politikk, Liz Helgesen.
Hun har deltatt i på kvinnekommisjonen i flere år, og har også i år deltatt i forkant av, og under, kommisjonens arbeid.
– Timingen kunne knapt vært mer alvorlig. Likestilling møter sterkere motstand enn på lenge, noe som kom tydelig til uttrykk i politiske debatter og under sluttsesjonen i går, oppsummerer Helgesen.
FNs kvinnekommisjon (CSW) er verdens viktigste møteplass for likestillingspolitikk. Her møtes regjeringer, forskere, fagbevegelse og sivilsamfunn. I år var temaet «access to justice» med vekt på inkluderende og rettferdige rettssystemer, eliminere diskriminerende lover, retningslinjer og praksis og håndtering av strukturelle barrierer.
– I dette arbeidet følger vi den globale fagbevegelsens prioriteringer. Likestillingsambisjonene er høye, men mantraet er alltid det samme: kvinners rett til arbeid og rettigheter i arbeidslivet, sier hun.
Vanskelige forhandlinger
Kommisjonen har siden oppstart i 1946 diskutert seg fram til enighet om en slutterklæring. Slutterklæringen definerer FN-samfunnets felles ambisjoner og forpliktelser for å oppnå kvinners likestilling.
Disse erklæringene kan forstås som byggesteiner i det globale likestillingsarbeidet. Forpliktende vedtak utvikles år for år. Denne gangen var et av stridstemaene knyttet til et vedlegg til Beijing-erklæringen fra 1995, som er et sentralt grunnlag for internasjonalt likestillingsarbeid.
– Når man på denne måten starter å ta ut enkeltsteiner er det jo en fare for at store deler av byggverket faller. Det var denne uroen mange av oss følte på, sier Helgesen og legger til:.
– Noen slutterklæringer har vært svakere enn andre, men det har samtidig vært en seier at dialog har ført til enighet.
USA pådriver
Men i år var altså avstanden mellom stater stor og det ble, for første gang i CSWs historie, avstemming. I tillegg var det heftig lobbyarbeid. USA, med støtte fra flere konservative stater, bidro til å sette både slutterklæringen og tidligere vedtatt politikk i spill.
– Mitt inntrykk er at forhandlingene har vært preget av uenighet og harde fronter. Flere land gikk også til angrep på det de omtaler som «gender ideology», og forsøkte å svekke etablerte rettigheter, sier Helgesen.
«Gender ideology» (kjønnsideologi) er et begrep som primært brukes av konservative og religiøse aktører for å kritisere ideen om at kjønnsidentitet er flytende, sosialt konstruert og uavhengig av biologisk kjønn.
– På kvinnekommisjonen ble gender ideology brukt i en mer bred betydning og i alle sammenhenger av de konservative: i forbindelse med kjønnsbasert vold, seksuell og reproduktiv helse og så videre. Derfor var det vanskelig å få tak i hva de egentlig mente, utover å bruke betegnelsen som et skjellsord, sier Helgesen.
Seier med bismak
Mer likestillingsvennlige krefter «vant votering» med knapp margin, men seieren kommer med en bismak, mener Helgesen:
– At kvinnekommisjonen forlater konsensussporet, er i seg selv alvorlig. At USA og flere konservative stater presset fram avstemming er nedslående for framtidig multilateralt samarbeid. Når tidligere omforente formuleringer igjen settes til avstemning, åpner det for omkamper – ikke bare på likestillingsfeltet, men også i andre internasjonale prosesser, sier Helgesen.
Dype motsetninger
Likestillingsmotstanden har ikke kommet over natten. I flere deler av verden ser vi tilbakeslag: rettigheter svekkes, og likestilling blir i økende grad et politisk stridstema.
– Dette har også kommet til uttrykk under de siste årenes CSW, men i år ble det særlig tydelig, sier Helgesen.
Hun mener bruddet med konsensus viser at motsetningene er blitt dypere og frontene hardere.
– Avstemningsresultatene viste også en betydelig splittelse – noe som gir grunn til bekymring for muligheten til å føre åpne og konstruktive dialoger i multilaterale fora.
Arbeidet for kvinners rettigheter fortsetter
Til tross for konfliktene leverer kommisjonen fortsatt resultater. Årets slutterklæring ble vedtatt og den løfter mange viktige tema.
– Når etablerte rettigheter utfordres, øker behovet for en tydelig og samlet innsats fra fagbevegelsen, avslutter Liz Helgesen.
Du kan også lytte til en Unio Podkast om Kvinnekommisjonen fra i fjor:
Unio Podkast: Det du trenger å vite om FNs kvinnekommisjon