Verdens største møteplass for kvinners rettigheter – FNs kvinnekommisjon – er nylig avsluttet i New York. Hva skjer når kvinners rettigheter er under press, hvordan gikk arbeidet i år i Trumps Amerika og hva er fagbevegelsens rolle og påvirkningskraft i det internasjonale likestillingsarbeidet opp mot FNs kvinnekommisjon?
Fagsjef Liz Helgesen i Unio og spesialrådgiver Linn Andersen i LO deler sine erfaringer fra flere års arbeid med denne store konferansen – både gjennom internasjonal fagbevegelse og gjennom deltakelse i den norske delegasjonen.
The Commission on the Status of Women (CSW), på norsk: FNs Kvinnekommisjon, arrangerer en to-ukers konferanse i New York i mars hvert år. Møtet er det nest største FN-møtet etter FNs generalforsamling. FN-statene stiller med egne delegasjoner bestående av embetsverk og representanter fra sivilsamfunn – spesielt fra kvinneorganisasjoner. I tillegg er internasjonal fagbevegelse sterkt til stede med egne egne delegasjoner.
– Det spesielle med FNs kvinnekommisjon er at sivilsamfunnet er så sterkt til stede og bidrar til å påvirke FNs likestillingspolitikk, sier Liz.
Dialog, kunnskapsinnhenting og nettverksbygging går parallelt med nærlesing av tekster. Det viktigste er at slutterklæringen blir så god som mulig. Dette er viktigere enn noen gang i en verden der kvinners rettigheter er under stadig press.
– Det som er krevende nå er at ordlyden kan dekke over kvinners rettigheter. Det handler ikke bare om å få progresjon for kvinners rettigheter, men også heine om det som har vært omforent og vedtatt tidligere. Hvis en ikke er bevisst dette og klar over det, er det vanskelig å få med seg den undergravingen av kvinners rettigheter som skjer mer og mer, sier Linn.
Begge framhever betydningen av erfaring og kompetanse.
– Fagbevegelsens jobbing over flere år har gjort at vi er blitt gode på å se hvor vi skal legge inn støtet og samle argumenter for tekst vi mener skal inn, sier Liz.
– Vi har sterke tydelige kvinner i den internasjonale fagbevegelsen som har den kompetansen som gjør at de fort kan henvise til tidligere omforente erklæringer. Norske myndigheter og forhandlere har sagt til oss ved flere anledninger at de er glade for de konkrete forslagene som kommer fra oss. Samtidig hadde ikke vi klart oss uten den globale fagbevegelsen og de dyktige damene som virkelig har dette under huden, sier Linn.
Under huden har også Linn og Liz dette. En halv times tid på øret er det du trenger for å bli informert: