Samfunnssikkerhet og motstandskraft var hovedtema da Unio samlet medlemmer, gjester og statsministeren til årets konferanse. Unio-leder Steffen Handal la vekt på at demokratisk beredskap handler om mer enn militært forsvar – det handler om kunnskap, kvalifisert arbeidskraft, tillit, åpenhet og sterke fellesskap. Han trakk frem Unios grupper og ansatte med høyere utdanning som en viktig del av samfunnssikkerheten og beredskapen og som avgjørende for å forebygge og bekjempe utenforskap.
Med det som bakteppet understreket Unio-lederen behovet for kvalifisert arbeidskraft. Han advarte mot å svekke kompetansen i kommunene og åpnet for å se på kommunestrukturen for å sikre kvalitet i utdannings- og velferdstjenestene til innbyggerne gjennom sterke fagmiljø.
Unio-lederen pekte også på viktigheten av et skatteforlik hvor alle bidrar og trakk frem at det var på tide med en ny maktutredning.
Se bildene eller opptak fra Unio-konferansen her
Unio-lederens tale kan leses i sin helhet nedenfor.
Kjære statsminister, gjester og Unio-familie
Norge er et godt land å bo i. Vi har bygget et samfunn preget av tillit, åpenhet og sterke fellesskap. Men vi skal ikke ta dette for gitt. Krig og uro minner oss om hvor skjør friheten kan være. Da Unio besøkte Kirkenes i høst, var det med et ønske om å lære om beredskap sett fra nord. Vi som reiste fikk oss en vekker på flere måter. Både nærheten til Russland, fortellingene om hva krigen i Ukraina betyr for Kirkenes sin befolkning i praksis og hvordan det preger Kirkenes sin befolkning sitt sinnelag gjorde inntrykk. For meg ble det også personlig. Min farfar satt fengslet i Kirkenes under krigen. Sammen med de andre lærerne som ble arrestert og sendt til arbeidsleir for å nekte å følge nazistenes ordre. Historiene fra den tiden er godt bevart i Kirkenes. De er en påminnelse om at demokratisk beredskap ikke bare er historie – det er levende fortellinger om en ganske nær fortid og om det ansvaret som konstant hviler på alle som vil forsvare demokratiet.
Men – når demokratier svekkes, skjer det ikke alltid med våpen og vold som da krigen kom til Norge i 1940. Ofte skjer det med penn og dekret. Vi ser i andre land hvordan kontrollorganer svekkes, utdanning sensureres og faglig uavhengighet undergraves. Det rammer våre kollegaer i andre land som står i demokratiets tjeneste. Og – kjære venner – det går veldig fort.
Demokratisk beredskap handler ikke bare om å stå imot synlige autoritære krefter. Det handler også om å bygge tillit, åpenhet og faglighet – hver eneste dag. Å opprettholde og styrke det vi allerede har. Skal vi klare det, er det minst to ting vi må huske på:
For det første: Vi må ikke tro at dette bare skjer der ute. Også i Norge ser vi tegn til press mot demokratiet. Selv om tilliten er høy, opplever mange offentlig ansatte at ytringsrommet er snevrere. Lojalitetsplikten tolkes for stramt. Riksrevisjonen har kritisert staten for manglende journalføring og arkivering. Det svekker offentlighetens mulighet til å se makten i kortene. Norges institusjon for menneskerettigheter har advart mot lover som gir regjeringen for utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Vi ser en medieøkonomi som svekker journalistikken og redaktørstyrte medier. Vi ser politikere som henger ut forskere i pressen og enkelte fagmiljø stemples som tullefag. Dette handler om den demokratiske infrastrukturen – om evnen vår til å se makten i kortene og føre en opplyst offentlig samtale og støtte oppunder eller rive ned de demokratiske spillereglene.
For det andre: Vi må ikke tro at demontering av demokratier bare skjer over natten. Det kan skje gradvis, nesten umerkelig. Nettopp derfor trenger vi beredskapstenkning – før det er for sent. Ikke bare i forsvaret, men i det sivile.
Velkommen til Unio-konferansen 2025. Årets tema er «Samfunnssikkerhet og motstandskraft». Det er fordi beredskap ikke bare handler om Forsvaret – det handler om hele velferdsstaten. Og det handler om profesjonene som hver dag fungerer som samfunnets nervebaner.
Unio representerer over 400 000 medlemmer som hver dag sikrer samfunnsberedskapen på ulike måter. Sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter som gir likeverdige tjenester og gjør det mulig for både unge og eldre å leve gode liv. Lærere som øver opp kritisk tenkning hos den oppvoksende generasjonen. Forskere som frambringer kunnskap selv når sannheten er ubehagelig. Bibliotekarer som skaper uavhengige møteplasser for opplysning, samtale og debatt.
Poenget mitt er at beredskap handler om mer enn Forsvaret. Det handler f.eks. også om politiet. Det er politiet som står i frontlinjen for trygghet og sikkerhet i fredstid. De sikrer ro og orden, beskytter liv og verdier, og er en uunnværlig del av den sivile beredskapen. De sikrer samfunnets motstandskraft. En motstandskraft vi trenger akkurat nå.
Gode velferdsordninger er ikke bare uttrykk for solidaritet. De er en forutsetning for et levende demokrati, for tillit og stabile samfunn. Velferden utjevner og hindrer utenforskap. Når folk har trygghet, har de overskudd til å delta – til å engasjere seg, til å si fra. Velferdsstaten gir frihet: frihet fra frykt, frihet fra skam, frihet til å tenke selv og delta i samfunnet og debatten om det.
Ja, vi finansierer mye via avkastningen fra Oljefondet. Men – folkens – det er skattene som holder systemet levende. Skatt er ikke bare økonomi – skatt er demokrati. Når alle bidrar etter evne, opprettholdes tilliten. Når folk ser at skattepengene blir brukt til utdanning, helse og trygghet, gir det mening å betale skatt.
Derfor bekymrer det oss når borgere og store selskap driver aggressiv skatteplanlegging, flytter overskudd ut av landet, eller gjemmer verdier i skatteparadis.
Det undergraver ikke bare fellesskapets inntekter – det undergraver legitimiteten til hele skattesystemet.
Statsminister – vi trenger en skattepolitikk som bygger tillit. Dette handler ikke om å «ta» noen, men om at vi trenger et skattesystem der alle må bidra solidarisk. Uten et skattesystem med legitimitet, svekkes også tilliten til felleskapet og velferden. Og uten velferden, svekkes demokratiet. Når den 1% rikeste andelen av befolkningen betaler en mindre andel av sitt til felleskapet – rokker det ved tilliten. Et av de viktigste målene for en skattekommisjon må være å styrke tilliten til et skattesystem der ALLE opplever at ALLE bidrar.
Kjære dere
Vi må erkjenne at det mangler folk i nesten alle sektorer. Næringslivet roper etter arbeidskraft, men den største utfordringen treffer innbyggerne i kommunene: Vi mangler helsepersonell og lærere. Regjeringen har derfor satt ned Kommunekommisjonen for å gjennomgå statens styring av kommunesektoren og foreslå tiltak som gir bedre ressursbruk, fleksibel personellbruk og effektiv oppgaveløsning. Statlig styring skal vurderes opp mot kommunal handlefrihet.
Dette er viktig arbeid, og valgene som tas vil få store konsekvenser. Hvis resultatet blir svekket kompetanse og dårligere tjenester, åpner vi døren for privatisering. Da handler det ikke om kommunal frihet, men om forvitring. KS har antydet at bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter kan være hindre for kommunal frihet. Jeg mener det er nettopp disse som sikrer kvalitet, trygghet og likeverd. De er ikke hindringer – de er garantier for et solid velferdssystem.
La meg være tydelig: Det er viktigere at befolkningen får et solid, faglig velferdstilbud enn at kommunegrensene forblir som de er. Sterke fagmiljøer og fagfellesskap er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Mye viktigere enn antall rådhus. Og sammen med lønn og arbeidsmiljø er de helt avgjørende for å tiltrekke den kompetansen kommunene sårt trenger.
Hindrene ligger ikke i at vi stiller krav om kompetanse hos de som skal gjøre jobben, men i detaljstyringen av hvordan de skal gjøre jobben sin. Innbyggernes behov må styre – og rett kompetanse må være på rett sted.
Unios samfunnsengasjement favner bredt. Våre to strategiske satsinger – kampen mot utenforskap og styrking av samfunnets beredskap – er ikke bare fagpolitiske mål, men demokratiske nødvendigheter. Her er Unio en del av løsningen for regjeringen. Utenforskap svekker fellesskapet. Beredskap handler om evnen til å stå imot autoritære krefter og systemsvikt. Og den beredskapen bygges hver dag – i klasserommet, på helsestasjonen, i politibilen, på forskningsinstituttet.
Unios medlemmer er fellesskapets førstelinje. Når vi styrker dem, styrker vi demokratiet. Men vi står foran store demografiske endringer. Flere eldre. Færre i yrkesaktiv alder. Økt behov for velferdstjenester. Spørsmålet er: Vil vi prioritere utdanning, helse, forskning og trygghet – også når budsjettene blir strammere? Jeg mener at når vi prioriterer utdanning, helse og forskning får vi bedre råd, fordi det hindrer utenforskap, sykdom og utrygghet.
Dette er ikke områder vi prioriterer når vi får råd, men områder vi prioriterer for å få råd. Og enda viktigere: Vil vi klare å bemanne disse tjenestene? Hvis svaret er nei, vil velferdsstaten forvitre. Og med den – tilliten. Deltakelsen. Demokratiet.
Kjære forsamling
De siste tiårene har Norge endret seg. Nye maktstrukturer vokser fram. Teknologi, globalisering og kommersielle aktører påvirker beslutninger på alle nivåer. For å ivareta et åpent og robust demokrati, mener Unio at tiden er inne for en ny maktutredning. Vi trenger en grundig gjennomgang av hvor makten faktisk befinner seg – i det offentlige, i næringslivet og i sivilsamfunnet – slik at demokratiet kan styrkes og tilliten opprettholdes.
Statsminister – vi ber deg ta initiativ til en slik kommisjon, så maktens veier blir mer åpne og forståelige for alle. I seg selv vil dette kunne bygge tillit, åpenhet og et godt kunnskapsgrunnlag for nødvendige tiltak for å styrke demokratiet.
Vi trenger politisk mot til å prioritere velferd. Og vi trenger en ny forståelse av bemanning – som investering, ikke kostnad. Vi vil løfte velferdsyrkene. Vår viktigste agenda er å sikre høyere verdsetting av kunnskap, utdanning, forskning og kompetanse. Fordi det hindrer utenforskap og bidrar til god beredskap.
Jeg skulle forleden dag i en debatt med overskriften «Hva er en lærer eller sykepleier verdt». Noen dager før debatten møtte jeg en lærer jeg kjenner fra tidligere som fortalte om en elev med skolevegring. I begynnelsen av skoleåret tilbrakte læreren hver dag hjemme hos eleven. Fra å snakke gjennom en soveromsdør, til å sitte i stuen, til å ta en liten tur ut – og til slutt tilbake til skolen. Én profesjonell relasjon – én elev reddet fra utenforskap.
Fra NAV-systemet ble jeg kjent med fortellingen om Maria, 25 år, som hadde en vanskelig oppvekst og mange innleggelser i psykiatrien. Hun sto uten bolig, uten utdanning, uten håp. Men en veileder ga seg ikke. Hun så ressursene, ikke bare problemene. Gjennom samtaler og koordinering fikk Maria hjelp til å starte på utdanning, ordne bolig og bygge et nytt liv. I dag studerer hun og sier: «Jeg kan og får det til.»
Disse fortellingene er fortellingene om kjernekapitalen i velferdsstaten. Og la meg understreke – denne salen har utallige slike fortellinger. Historien viser gang på gang hva kompetanse og innsats kan bety – ikke bare for én person, men for hele samfunnet. De er gull verdt – bokstavelig talt. Det er denne førstelinjen som må prioriteres. Det er her utenforskapet bekjempes og verdien skapes. Og det er her tilliten til velferdsstaten bygges.
Statsminister. Unio kan velferd. Det å lytte til oss, gjør deg enda klokere og enda bedre i stand til å forbedre og forsvare velferden.Unio er ikke partipolitisk bundet. Når vi støtter eller kritiserer politiske beslutninger, gjør vi det ut fra faglige og interessepolitiske vurderinger. Det gir oss en frihet – og en forpliktelse – til å si det vi mener, uavhengig av hvem som har makten.
Derfor er våre stemmer interessante for deg – og for hele regjeringen. Vi kjenner innsiden av velferdstjenestene. Vi vet hva som fungerer – og hva som ikke gjør det. Vi vet hva som trengs for at folk skal få utdanning, helsehjelp og trygghet. Og vi vet hva som skjer når faglighet svekkes, bemanning kuttes og tilliten forvitrer.
Å bygge beredskap handler om mer enn å styrke forsvaret. Det handler om å bygge sammen. Vi må satse på Forsvaret. Men vi må også forstå at vårt samfunn, vårt demokrati også bygges av kunnskap, tillit og fellesskap.
Kjære statsminister. Demokratiet må forsvares – ikke bare med lover og institusjoner, ikke bare med et sterkt militært forsvar, men med mennesker. Med kunnskap. Med fellesskap. Med mot. Unio står klare. Vi har kunnskapen. Vi har tilliten. Vi har motet.
Vi inviterer til mer samarbeid – ikke bare om det selvsagte, men om det banebrytende. Å være pådrivere for ideer og løsninger samfunnet vårt ennå ikke har sett rekkevidden av.
Slik jeg ser det nå, er spørsmålet: Har vi viljen – sammen – til å prioritere det som virkelig betyr noe?
For hvis vi ikke tar vare på dem som tar vare på oss – hvem er vi da?
Takk for meg.
Les mer om hva Unio mener om samfunnssikkerhet og beredskap her
Les Unios 6 krav til regjeringen om styrket beredskap