– Vi har fått et godt grunnlag for å gjøre kvinners arbeidshverdag bedre. Nå er det opp til regjeringen og oss parter i arbeidslivet å sørge for at tiltakene blir satt ut i livet. Ikke minst må arbeidsgiverne bidra – både de private og de offentlige, sier Unio-nestleder Cecilie Woll Johansen.
Fristen for å avgi høringssvar til Kvinnehelseutvalgets utredning, NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse Kunnskap, gikk ut denne uken. I sitt høringssvar roser Unio utvalget for at det støtter opp om den norske modellen i arbeidslivet og foreslår god forebygging, godt partssamarbeid og et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser.
Utvalget understreker betydningen av at arbeidsplassen er godt organisert og har god ledelse, at forskning på kvinners arbeidshelse bør styrkes og at mange tiltak bør være nasjonale.
– Det er veldig bra at utvalget for kvinners arbeidshelse har hatt partene med seg i dette viktige arbeidet. Det gjør at tiltakene er omforente og at fagfolkene i utvalget skjønner våre innspill og standpunkter, sier Woll Johansen.
Kjønnsnøytralitet må opphøre
Det var Kvinnehelseutvalget som foreslo et utvalg for kvinners arbeidshelse. Et viktig funn i både Kvinnehelseutvalgets og Kvinnearbeidshelseutvalgets arbeid, er at en kjønnsnøytral tilnærming i praksis fører til at kvinners utfordringer ikke fanges opp. Kvinnehelseutvalget fastslo at kvinner og menn har ulik biologi, de lever forskjellige liv og rammes ulikt av sykdom. I likhet med kvinnehelse, har kvinners helse i arbeidslivet blitt sterkt underfinansiert.
– Den kjønnsnøytrale tilnærmingen til utforming av lovverk og politikk må opphøre helt enkelt. Det gjør at kvinners utfordringer i privatliv og arbeidsliv usynliggjøres, og at strukturelle ulikheter i liten grad fanges opp, sier Woll Johansen.
Unio er særlig fornøyd med at utredningen vektlegger de emosjonelle og akkumulerte belastningene som er spesielt framtredende i kvinnedominerte yrker.
– Vi er også glade for at det slås fast at HMS-arbeidet er vesentlig dårligere i kvinnedominert sektor enn i de mannsdominerte. Det må bli en slutt på at ansatte i hjemmetjenesten og i barnehager ikke er sikret godt nok utstyr og arbeidstøy for å ta et åpenbart eksempel, sier Woll Johansen.
– Lønn er en vesentlig faktor
Unio er skuffet over at utvalget utelater betydningen av lønn for arbeidsmiljøet fordi «lønn er partenes ansvar».
– Det er beklagelig. Her vil jeg nevne Røyrvik kommune i Trøndelag som et eksempel på at lønn er en vesentlig faktor. Kommunens ordfører besluttet å stoppe bruken av innleid arbeidskraft, og hevet i stedet lønna til sine ansatte sykepleiere. Resultatet er høy trivsel, lavt sykefravær, bedre pasientbehandling og flere søker seg til kommunen på grunn av lønna, fastslår Woll Johansen.
Hun mener en svakhet ved utvalget er det ikke er en tydelig kopling mellom tiltakene og de økonomiske og bemanningsmessige utfordringene som preger mange offentlige virksomheter.
– Uten øremerkede midler til forebygging, kompetanseheving og tilrettelegging, risikerer vi at tiltakene forblir gode intensjoner på papiret. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke slipper dette, men at partene sammen med myndigheter både sentralt og lokalt jobber for å bedre arbeidsmiljøet og sikre at det er nok folk på jobb i velferdstjenestene. Det er også viktig ut fra et beredskapshensyn, slutter Cecilie Woll Johansen.
Hør Unios podkast: Slik får kvinner det bedre på jobb