Ungdomspolitikere traff studentledere på Arendalsuka og fikk spørsmålet om UH-sektoren må tåle innstramming.
Unio-studentene er opptatt av langsiktig tenkning for høyere utdanningssektoren.
De er opptatte av å sikre tilstrekkelig finansiering til de studiene vi trenger, også ved lave søkertall. Det er den eneste måten vi sikrer nok personell i sektorene hvor Norge mangler folk, i helse, utdanning og beredskap.
– Det er ingen forskjell å satse på helse og beredskap og universitet og høyskoler. For hvis man ikke har nok studieplasser, forelesere og praksisplasser, vil man heller ikke ha kvalifisert personell til de sektorene, sa Joanna Melby Myhre.
Tid til profesjon
Lederen av Unio-studentene tok opp behovet for at også de som skal utdanne morgendagens profesjonsutøvere får konkurransedyktig lønn, tid og rom for å utvikle seg i profesjonene sin, til beste for studentene, og også under studentenes praksisperioder.
– For å bevare kvaliteten må vi også sikre at alle vitenskapelige ansatte har tid til å forske, sa Melby Myhre.
Kutt i UH kan ramme tjenestene
Moderator Åshild Olaussen, som er spesialrådgiver i Forskerforbundet, spurte hva som skjer med UH-sektoren hvis ikke tjenestetilbudet til befolkningen blir av god nok kvalitet?
– Det er veldig viktig at det er forankring og langsiktighet. Profesjonsutdanningene er også forskningsbaserte utdanninger, det skal de være, profesjonsutdanning og forskning går hånd i hånd.
– Jeg er ferdig utdannet lærer. Neste år skal jeg mest sannsynlig gå ut i klasserommet og omtrent på denne tiden skal jeg være med på en planleggingsuke. Hvis jeg ikke er forberedt, er usikker eller kvaliteten i utdanningen ikke har stått til den virkeligheten som møter meg, så får jo mine elever et dårligere tilbud. Det gjelder like mye for helsesektoren, med sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det gjelder politiet og de som skal møte folk i sorg, som prestene gjør. Så hvis ikke vi rustes for det som møter oss etter utdanningene, så får ikke vi gitt et godt nok tjenestetilbud til befolkningen, sa Joanna Melby Myhre.
Behov for grunnforskning
Panelet adresserte også debatten om såkalte «tullestudier».
Vi kan ikke bare forske på det vi trenger akkurat nå fordi vi ikke vet alt om hva slags forskning vi trenger for fremtiden. Lederen av Unio-studentene sa vi må være glade for forskningen på virus da koronapandemien kom.
– Hadde ikke forskere gjort den jobben for ti år siden, så ville vi ikke kunnet komme opp med en vaksine da krisen traff, sa Joanna Melby Myhre.
Tilbake til spørsmålet om innstramming i UH-sektoren.
Moderator Åshild Olaussen påpekte at situasjonen for UH-sektoren har blitt strammere, og at ansatte har fått sluttpakker. Samtidig er antallet studenter stabilt, og litt økende.
– Vi skal prioritere forsvar, sikkerhet og helse. Må UH godta mindre budsjetter spurte hun panelet?
Det ble et rungende «nei» fra Unio-studentene og Norsk studentorganisasjon.
– Jeg representerer jo alle dem som etter utdanningene skal inn og sørge for sikkerhet, helse og beredskap. Så å kutte i høyere utdanning er jo ikke å satse på de områdene. For å ha god nok beredskap må det satses på høyere utdanning i alle de områdene, sa Joanna Melby Myhre.
Heller ikke AUF var fornøyd med regjeringens og moderpartiets prioriteringer og innsats for UH-sektoren.
– Jeg skal være helt ærlig på at jeg ikke synes regjeringens prioriteringer i UH har vært gode nok de siste årene, for svaret på det er nei, sa Emil Stenhaug, sentralstyremedlem i AUF.
Se opptak av debattene i Unio-kaféen her
Bilder og mer informasjon om Unio og forbundene i Arendalsuka finner du her