I dag lanserte helseminister Jan Christian Vestre regjeringens kvinnehelsestrategi der han vektla at den store forskjellen mellom kvinner og menn må få konsekvenser for all politikkutforming. – Det er svært gledelig at han har en bred tilnærming, og at han er tydelig på at den kjønnsnøytrale tilnærmingen må opphøre. Han kan begynne med det pågående arbeidet med yrkesskadeerstatning, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Regjeringens kvinnehelsestrategi er en oppfølging av Kvinnehelseutvalgets grundige utredning «Den store forskjellen» der det skisseres 75 tiltak. Vestre følger opp med 55 tiltak som enten er i igangsatt, skal igangsettes eller det mer vidløftige «skal utredes».
Kvinnehelseutvalget konkluderte med at vi har oversett den store forskjellen det er mellom kjønnene, og at dette har store konsekvenser for kvinners helse. Kvinners helse blir ofte neglisjert, kvinner blir behandlet som “små menn” og typiske kvinneplager- og sykdommer har lav status. En av de viktige utfordringene utvalget framhevet, og som Unio lenge har vært opptatt av, er mangelen på kjønnsperspektiv i helse- og samfunnsliv.
– Jeg er glad for at Vestre er så tydelig på at forskjellene mellom kvinner og menn ikke bare er biologiske, men også strukturelle og sosiale. Han vektlegger at kjønnsperspektivet må inn i all politikk- og lovutforming. Nå er det viktig at myndighetene, forskere, jurister, politikerne, helsepersonell og utdanningsinstitusjonene følger opp, sier Lied.
Siden erkjennelsen om at kjønnsperspektivet må inn på alle samfunnsområder, er det pågående arbeidet med yrkesskade et fint sted å begynne, mener Lied.
– Det er et høringsarbeid på gang om en ny yrkessykdomsliste der regjeringens forslag mangler kjønnsperspektiv. Kvinner som arbeider i helsevesenet og andre relasjonelle yrker opplever belastninger som ikke anerkjennes som yrkesskader, mens tilsvarende skader i mannsdominerte sektorer får erstatning. Dette er en urettferdighet som regjeringen nå har muligheten til å rette opp, sier Ragnhild Lied.
Hun ber regjeringen se kvinnehelsestrategien i sammenheng med kvinnearbeidshelseutvalget som leverer sin utredning neste år.
Kvinnehelsestrategien har tre hovedmålsettinger – bedre kompetanse om kvinnehelse, likeverdige helse- og omsorgstjenester og bedre kunnskap blant annet gjennom forskning.
Strategien lister opp 18 nye tiltak, som blant annet økt kompetanse om vold, overgrep og seksuelle krenkelser i tjenestene. Den inkluderer mer kunnskap blant helsepersonell om vanlige helseutfordringer blant kvinner i alle aldre, et bedret tilbud til gravide i henhold til tiltakene presentert i nasjonal helse- og samhandlingsplan og mer kunnskap om overgangsalder.