Kommunesektoren får kompensert for økt lønns- og prisvekst beregnet til 6,9 milliarder kroner. Regjeringen anslår imidlertid at sektoren vil få en merskattevekst på 4,3 milliarder kroner sammenliknet med anslaget i vedtatt statsbudsjett.
I revidert nasjonalbudsjett foreslås det derfor at sektoren kompenseres for differansen på 2,6 milliarder kroner.
I tillegg foreslår regjeringen 600 millioner kroner «på toppen» siden det er knyttet stor usikkerhet både til skatteinngangen og kostnadsveksten, slik at inntektene samlet økes med 3,2 milliarder kroner i 2023. Av dette utgjør økningen i frie inntekter 600 millioner kroner som skjevfordeles etter kommunenes skatteinngang.
I statsbudsjettforslaget for 2023 fra i fjor høst var økningen i de frie inntektene justert for demografi og pensjon 100 millioner kroner. Etter de tradisjonelle utgiftene, som spiser av de frie inntektene (før kjernetjeneste får sitt), var netto økning for kjernetjenestene over 1 milliarder kroner i minus.
– Det blir med andre ord ingen fest i Kommune-Norge av disse økningene. Kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg må kutte litt mindre sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Kommuneproposisjonen 2024 – innstramming for kjernetjenestene
Regjeringen legger i Kommuneproposisjonen 2024 opp til en realvekst i frie inntekter i kommunesektoren på mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner.
Veksten regnes fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2023 og er korrigert for midlertidige tiltak og tar utgangspunkt i det høyere inntektsnivået i 2023 etter pris- og lønnskompensasjon. Den demografiske utgiftsveksten som er knyttet til de frie inntektene i 2024 anslås til 3,9 milliarder kroner. Videre anslår regjeringen, under stor usikkerhet, at kommunesektorens pensjonskostnader ut over anslått lønnsvekst i 2024 vil øke med 1,2 milliarder kroner.
Kjernetjenestene vil måtte kutte
Innenfor veksten i de frie inntektene ligger en satsing på 150 millioner kroner til psykisk helse og rus, 100 millioner kroner til de kommuner som taper mest på modellen for gradert basiskriterium og 300 millioner kroner til fylkeskommunene på grunn av endringer i inntektssystemet.
Trekker vi fra for økt kostnader knyttet til demografi, pensjon og regjeringens prioriteringer innenfor de frie inntektene, sitter vi igjen med nærmest null i økning i de frie inntektene (-0,1 til 0,2 milliarder kroner).
Fra tidligere vet vi at kommunene må bruke av de frie inntektene på en rekke andre områder som toppfinansiering av tjenestene. Det omfatter ressurskrevende brukere, bemannings- og pedagognormen i barnehager, vedlikehold av fylkesveier, ras- og flomsikring, barnevern og annen mer-vekst i helse og omsorg som ikke fanges opp i demografikostnadene.
Det betyr at kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg vil måtte kutte tjenestetilbudet i 2024. Det er for lite til å møte de forventningene vi har til økt grunnbemanning og styrkede velferdstjenester.