– Unio mener at bedre bemanning er det aller viktigste for å gjøre Norge bedre forberedt på nye kriser. Noe så kjedelig som å styrke offentlig sektor, er helt nødvendig. Det sa Silje Naustvik i Unios koronautvalg til den offentlig oppnevnte koronakommisjonen i dag.
Naustvik viste også til at beredskapsrelatert forskning må finansieres over statsbudsjettet, og advarte om at tillit i samfunnet ikke er et naturfenomen.
– Tvert imot er tillit noe vi må arbeide for at styrkes gjennom gode velferdstjenester, demokratisk beredskap og trepartssamarbeid, sa hun.
Presenterte Unios koronarapport
Unio var invitert til den offentlig oppnevnte koronakommisjonen for å presentere koronautvalgets rapport “Forberedt eller omstillingsdyktig?”.
Silje Naustvik leder Unios koronautvalg for beredskap og krisehåndtering, og hun møtte
kommisjonen sammen med seniorrådgiver Ina Smith-Meyer i Unio.
Ikke hjemmekontor for mange
Yrkesgruppene Unio representerer har stort sett ikke sittet på hjemmekontor under pandemien, og de har heller ikke kunnet følge samfunnets avstandskrav hvis de skulle gjøre jobben sin, fortalte Naustvik.
– En barnehagelærer kan ikke trøste et barn, og en sykepleier kan ikke gi palliativ sykepleie på en meters avstand, sa hun. Likevel har Unios yrkesgrupper i altfor liten grad fått prioritering for vaksine, og i den første fasen i for liten grad prioritering for testing og tilgang på smittevernutstyr.
Omstillingsdyktige med en pris
Unios rapport har fått navnet «Forberedt eller omstillingsdyktig?». Naustvik fortalte kommisjonen at tittelvalget er treffende:
– Yrkesgruppene Unio representerer var i svært liten grad forberedt på en pandemi. Likevel har de i aller høyeste grad vært omstillingsdyktige.
Dette har imidlertid hatt en pris.
Arbeidsvilkårene har blitt satt under press, og merarbeidet har påvirket den selvopplevde helsen til medlemmene.
Vedvarende høy belastning
Også dugnadsinnsatsen har vært høy. En fjerdedel av de tillitsvalgte i Unio rapporterer at medlemmenes merarbeid under pandemien ikke ble kompensert på noen måte. Sykefraværet har vært høyt, og det knyttes bekymring til om det vil bli flere som slutter på grunn av vedvarende høy arbeidsbelastning i tiden framover.
Koronaavtalene
Naustvik fortalte også kommisjonen om inngåelsen av de såkalte koronaavtalene. Koronaavtalene var nødturnusavtaler som skulle sikre nok arbeidskraft i krisetid. De regulerte blant annet utvidede overtidsgrenser, langvakter og redusert hviletid.
Avtalene ga arbeidsgiver altfor stor styringsrett. De ble også raskt svært upopulære der de ble tatt i bruk fordi de ga medlemmene liten eller ingen kontroll over egen arbeidstid og dermed fritid.