Revidert budsjett: Konsumdrevet vekst

Arbeidsledigheten går svakt ned, sysselsettingen øker bare litt, næringsinvesteringene øker ikke etter kraftig nedgang i 2020, og privat konsum henter seg opp svakere inn enn ventet. Det viser regjeringens reviderte nasjonalbudsjett.

Regjeringens optimistiske anslag for veksten i fastlandsøkonomien er drevet av veksten i privat konsum som påvirkes av husholdningenes skyhøye sparing i koronaåret 2020. Anslaget på offentlig konsum i 2021 økes også og bidrar til den samlede veksten.

– Regjeringens optimistiske anslag forutsetter raskere innhenting og en tro på at smittesituasjonen utvikler seg bedre, samt at smitteverntiltakene fases relativt raskt ut, sier Unios sjeføkonom, Erik Orskaug.

God kommuneøkonomi i 2021

Regjeringens anslår lønnsveksten til 2,4 prosent i 2021, godt under ramma i frontfaget. Prisveksten anslås til 2,8 prosent, som TBUs siste anslag.

Kommuneøkonomien i 2021 anses som god.

Kommunene får dekket smitteverntiltakene og andre utgifter som skyldes koronaen. Regjeringens forslag til økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2022 er derimot meget stramt. Det vil gi innstramninger i kjernetjenestene helse og utdanning og bidra til å forlenge opphentingen i norsk økonomi etter at smitteverntiltakene oppheves. Kommuneopplegget for 2022 må styrkes.

Svak vekst i sysselsettingen

Regjeringen venter svak nedgang i AKU-ledigheten fra 4,6 i 2020 til 4,4 prosent i år. Den registrerte arbeidsledigheten i NAV ventes derimot å gå ned fra 5,0 prosent i 2020 til 3,5 prosent i 2021.

Kraftigere nedgang i den registrerte ledigheten forklares med at mange av de permitterte ikke telles med før de har vært permitterte i mer enn 3 måneder i SSBs AKU-tall. Sammenlikner vi med «normalåret» 2019 ligger regjeringens anslag for AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten i år henholdsvis 0,7 prosentpoeng og 1,2 prosentpoeng høyere i år.

Optimistisk om ledigheten

Ledighetsanslagene fra regjeringen er litt mer optimistiske enn de siste anslagene fra SSB, og mens SSB antyder at ledigheten vil feste seg på et noe høyere nivå de nærmeste årene, anslår regjeringen at arbeidsledigheten relativt raskt vil komme tilbake til nivåene før koronakrisa.

Antall sysselsatte personer øker ifølge RNB bare med 0,5 prosent i 2021, etter en nedgang på 1,3 prosent i fjor.

Økonomiske anslag fra Revidert nasjonalbudsjett, SSB og Norges Bank

Lønn, pris og rente

Regjeringen anslår lønnsveksten i 2021 til 2,4 prosent SSBs siste anslag for 2021 var 2,6 prosent. Revidert nasjonalbudsjett anslår konsumprisveksten i 2021 til 2,8 prosent, det samme som TBUs anslag.

Regjerings lave lønnsvekstanslag kan forklares med at deler av næringslivet ikke har lønnsomhet til å øke lønningene like mye som frontfaget, men antakelig forutsettes det at mange lavtlønnede kommer tilbake i jobb og trekker den statistisk målte lønnsveksten ned.

Rentenivået i 2021 ventes å gå svakt ned sammenliknet med 2020.

Kommuneøkonomien 2021

De nye anslagene på inntektsveksten for kommunesektoren i 2021 bygger blant annet på:

• Økt lønns- og sysselsettingsvekst gir 3,2 milliarder kroner i økte skatteinntekter sammenliknet med saldert budsjett
• Den kommunale deflatoren for 2021 anslås til 2,7 prosent, som i saldert budsjett. Anslaget bygger på at lønnsvekstanslaget øker fra 2,2 prosent til 2,7 prosent og at prisvekstanslaget på varer og tjenester reduseres fra 3,5 prosent til 2,8 prosent (samme prisvekst som KPI-veksten)
• 0,9 milliard kroner lavere skatteinntekter i 2020 og betydelig mindreforbruk av øremerkede tilskudd i 2020

På denne bakgrunn anslår Revidert budsjett de frie inntektene i 2021 å øke med 5,9 milliarder kroner.

Da er økte bevilgninger begrunnet i koronapandemien ikke medregnet, disse utgjør til sammen 7,3 milliarder kroner. Som del av disse midlene har foreslår regjeringen at skjønnsmidlene til primærkommunene i 2. halvår økes med 1,5 milliarder kroner.

Disse skjønnsmidlene skal målrettes mot de kommunene som er hardest rammet av pandemien.

Kommuneøkonomien 2022

I Kommuneproposisjonen for 2022 foreslår regjeringen at de frie inntektene i kommunesektoren skal økes med 2-2,4 mrd. kroner. Kommunene skal få 1,6-2 mrd. kroner, mens fylkeskommunene skal få 0,4 mrd. kroner. Endelig forslag på totalen og fordelingen kommer i statsbudsjettet til høsten.

Regjeringen anslår at demografi og pensjonsutgifter gir merkostnader på hhv. 0,9 mrd. og 0,6 mrd. kroner. Det innebærer at regjeringens forslag til økning i de frie inntektene etter at det er tatt hensyn til ekstra demografi- og pensjonskostnader er på beskjedne 0,5-0,9 mrd. kroner.

Regjeringen har denne gangen ikke forutsatt at deler av økningen i de frie inntektene skal brukes på en spesiell måte. Det er derimot en rekke områder, noe regjeringen ikke skriver noe om, som vil kreve penger og “spise” av de frie inntektene.

Store oppgaver i kommunene

Kommunene må ta tak i økningen i behovet for flere psykisk syke pga. pandemien, særlig blant ungdom. Dessuten må de må ta tak i et oppdemmet etterslep i helsetjenestene. Kommunene må ta tak i skolens behov for å tette kunnskapshull på grunn av nedstengte skoler og utstrakt hjemmeundervisning.

I tillegg kommer de tradisjonelle ekstrautgiftene knyttet til bemannings- og pedagognormen i barnehagene, toppfinanseringsordningen for ressurskrevende brukere, vedlikehold av fylkesveier og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Vi står altså overfor et betydelig redusert netto økonomisk handlingsrom i de frie inntektene som skal finansiere kjernetjenestene helse og utdanning i kommuner og fylkeskommuner.

Antakelig godt over 1 milliard kroner. Kommunesektoren vil dermed ikke bidra i kampen mot den høye arbeidsledigheten vi fortsatt vil ha i 2022, og kan bidra til å forlenge krisa etter at smitteverntiltakene oppheves.

Bare et fåtall fikk midler

En kartlegging gjennomført av Utdanningsdirektoratet viser at de statlige bevilgningene for å kompensere for koronautgiftene ikke når fram til barnehagene og skolene. I kartleggingen kommer det blant annet fram at de fleste skolene har hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak, men bare drøyt 20 prosent av disse har oppgitt at de har fått ekstra økonomiske midler fra kommunen i 2021.

Også i videregående opplæring er det et problem at ekstra bevilgninger som er begrunnet i utgifter som skyldes pandemien, ikke når fram til skolenivået. Unio er derfor bekymret for at det fortsatt er et betydelig misforhold mellom størrelsen på rapporterte korona relaterte utgifter og den kompensasjonen som er mottatt på barnehage- og skolenivået.

250 millioner til ekstra skoletiltak

Den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen peker i rapporten sin særlig på at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien og at viktige støttetjenester helt eller delvis falt bort i 2020.

Regjeringen bevilger i revidert nasjonalbudsjett om lag 250 millioner kroner som skal gå til intensivopplæring, ekstratilbud før og etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt undervisning. Dette kommer i tillegg til regjeringens bevilgninger i 2020 og for våren 2021 på henholdsvis 170 millioner kr og 160 millioner kroner for at sårbare elever skal kunne ta igjen tapt progresjon.

Regjeringens forslag om bevilgning til intensivopplæring, ekstratilbud før og etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt undervisning representerer likevel en snever oppfatning av læring.

Det er bra at de ekstra midlene som nå foreslås bevilget i RNB for å styrke opplæringen, kan brukes fleksibelt og knyttet til lokale vurderinger av hvilke tiltak som vil treffe behovene best.

Barn og unge trenger mer støtte

Unio vil understreke at det er flere sider enn bare elevenes faglige læringsutbytte som bør prioriteres i tiden fremover. Retten til sosial tilhørighet med lærere og medelever er hensyn som må vektlegges på linje med læring i fag.

Kvalifiserte lærere i gode læringsfellesskap vil uansett være de beste til å vurdere barn og unges individuelle og kollektive læringsbehov. Barnehage- og skoleeiere må forpliktes til å sikre gode og tilgjengelige støttetjenester. Dette betyr at PPT, BUP, barnevern og andre tjenester må ha kapasitet og være tilgjengelige på kort varsel for barn, unge og foresatte, og for barnehager og skoler.

Behov for nasjonal plan

Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering var svært tydelig på at det er behov for en styrking av tjenestene, samt en nasjonal plan. Det er ingen oppfølging av dette i revidert nasjonalbudsjett. Hvis den demografiske utviklingen skal kunne møtes, slik også perspektivmeldingen tydelig avdekker behov for, må habiliterings- og rehabiliteringstjenestene styrkes.

Det er positivt at det foreslås en økning til tiltak innen barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten, samt økning til arbeid med velferdsteknologi til barn og unge. 10 millioner til sistnevnte er imidlertid et lavt beløp.

Kommunehelse må styrkes

Det er behov for styrking i de kommunale helsetjenestene. Etterslep i kommunale ergoterapitjenester har gitt uheldige konsekvenser for både brukere og pårørende, og ventelistene har økt betydelig. De som venter på tjenester taper ytterligere funksjon i påvente av ergoterapi og bistand til å kunne klare seg selv.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må breddes ut med ergoterapeuters kompetanse i tilskuddsordningen, ellers forblir det et hull i tjenestene. En fortsatt styrking av tjenestene er nødvendig. 30 millioner til psykisk helse i skolen er positivt, men det forutsetter at riktig kompetanse tas i bruk.

Rehabilitering på vent

Det vi derimot ikke finner i revidert nasjonalbudsjett er en bevilgning til økt satsing på rehabilitering. Helsedirektoratet melder at nedstengningen i forbindelse med pandemien hadde store konsekvenser for rehabiliteringsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten i 2020.

Det samme gjelder for kommunene der fysioterapeutene måtte stenge instituttene og har begrenset aktivitet grunnet smittevern. I tillegg understreket evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering behovet for en nasjonal plan og en styrking av tjenesten. – Dessverre finner vi ingen øremerket satsing for å ta igjen dette etterslepet eller en styrking av tilbudet.

Ikke nye tiltak i kompetanseløftet

Sykehusene og kommunene blir kompensert for merutgifter under pandemien, i tråd med tidligere anslått behov.

Vi har kritisert denne regjeringen for å lansere et nytt kompetanseløft (kompetanseløft 2025), uten virkemidler rettet inn mot å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor skuffende at regjeringen i RNB ikke har prioritert å fremme nye tiltak i løftet, i tråd med signaler de har gitt tidligere.

Vi hadde forventet et rekrutteringstilskudd til kommunene for å etablere AKS-rollen. Regjeringen sier den er sentral for å realisere visjonene for helsetjenesten, og et minimum av nødvendig helsehjelp til befolkningen i årene som kommer.

Det er handlingsrom i budsjettet. Det viser de ulike satsningene, men det er manglende vilje til å adressere de reelle utfordringene.

Bekymret for unge forskere

Det er nå godt dokumentert at pandemien har satt forskning på vent. Undersøkelser i regi av Forskerforbundet, NIFU og Stipendiatorganisasjon (SIN) viser at majoriteten av stipendiatene er forsinket i arbeidet med doktorgraden.

Tilsvarende har pandemien medført at det for mange postdoktorer er nærmest umulig å gjennomføre forskningsprosjektet innenfor den opprinnelige kontraktsperioden. Dette går hardt utover deres mulighet til å kvalifisere seg og rammer følgelig videre karrieremuligheter.

Det er i lang tid etterlyst en ubyråkratisk ordning som sikrer alle stipendiater og postdoktorer forlengelse. Blant annet har UHR og Forskningsrådet anbefalt to måneders utvidelse for alle stipendiater. Oppropet om en krisepakke for yngre forskere, illustrerer også viktigheten av dette.

Kan miste forskertalenter

Unio stiller spørsmål ved at regjeringen på den en siden har initiert en strategi for å styrke rekrutteringen til forskning, og samtidig ikke ser ut til å ta inn over seg at vi står i fare for å miste en lang rekke forskertalenter dersom det ikke avsettes midler som er øremerket forlengelse.

Dette rammer framtidig kunnskapsutvikling og det har Norge som kunnskapsnasjon ikke råd til.