Regjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene for kommunesektoren på 2 milliarder kroner neste år. Det til tross: Kommunenes handlingsrom blir mindre i 2021, etter forslaget til statsbudsjett for 2021. – Handlingsrommet reduseres med en milliard kroner, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Dette vil gi kommunene utfordringer med kjernetjenester som utdanning, helse og omsorg.
– Det er flere utgifter og kutt regjeringen ikke tar med i sitt regnestykke. Til sammen gir de ikke en oppgang, men en nedgang i kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Frie inntekter ikke så frie
Regjeringen foreslår at de frie inntektene skal øke med 2 milliarder kroner neste år, fordelt med 1,6 milliarder til kommunene og 0,4 milliarder til fylkeskommunene.
Av dette forutsetter regjeringen at kommunene bruker 100 millioner kroner på barn og psykisk helse og at fylkeskommunene bruker 100 millioner kroner på ferger og nullutslippsbåter. Tar vi hensyn til at de demografiske utgiftene vokser med 1,1 milliarder kroner, blir kommunesektorens netto handlingsrom 0,7 milliarder kroner, ifølge regjeringen.
Det er likevel flere utgifter som ikke regnes med, men som får effekt i kommunene.
Derfor blir det mindre handlingsrom
- Pensjonsutgiftene øker med 0,6 milliarder kroner ut over deflator (lønn og pris).
- Toppfinansieringsordninga for resurskrevende brukere strammes inn netto med 37.000 kroner per bruker, det gir en samlet ekstrakostnad for kommunene på 300 millioner kroner.
- Fylkeskommunene får 100 millioner kroner i samlet støtte til driftsutgifter i forbindelse med omleggingen til nullutslippsløsninger for ferger og hurtigbåter. Vestland fylkeskommune, som har kommet lengst i det grønne skiftet i fergetrafikken, regner alene med årlige merkostnader på 300 millioner kroner. Regjeringen har oppfordret til omlegging, men følger ikke opp. Samlet bevilgning skulle vært minst på 500 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår, etter avtale med FrP, å redusere den maksimale satsen i eiendomsskatten fra 5 til 4 prosent. Det reduserer kommunesektorens skatteinntekter med 360 millioner kroner i 2021
Tabell: Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2021
| Økning i frie inntekter* | 2,0 mrd. |
| Demografikostnader som må dekkes innenfor de frie inntektene | -1,1 mrd. |
| Økte pensjonskostnader ut over deflator | -0,6 mrd. |
| Toppfinansiering av ressurskrevende brukere reduseres | -0,3 mrd. |
| Barn og psykisk helse | -0,1 mrd. |
| Nullutslippsløsninger ferger og båter, budsjett 0,1 mrd., behov 0,5 + mrd. | -0,5 mrd. |
| Eiendomsskatt, redusert makssats fra 5 til 4 promille | -0,4 mrd. |
| «Netto» økonomisk handlingsrom fri inntekter | -1,0 mrd. |
*Sammenliknet med inntekter i 2020 anslått i RNB
Rammer kommunenes kjernevirksomhet
Som tidligere er det mange utgiftsøkninger utenom de som kan knyttes direkte til demografi som må dekkes før de store sektorene som helse, omsorg og utdanning får sitt.
Stikkord her er tidlig innsats i skole, rusfeltet, bemanningsnorm for barnehagene, vedlikehold av fylkesveier, forebyggende tiltak for habilitering og rehabilitering og ras- og flomsikring, for å nevne noe.
Unio krevde i forbindelse med at Kommuneproposisjonene 2021 ble lagt fram, og på bakgrunn av svak «netto» realvekst i flere år, at kommunesektorens frie inntekter økes med minst 4 milliarder kroner ut over det som trengs for å dekke de demografiske utgiftene neste år.
Regjeringens budsjettforslag gjør en allerede stram økonomi for veldig mange kommuner strammere.
Dette er penger som skal dekke ordinær drift og etterslep, for eksempel til behandling og rehabilitering.
Utdanning, helse og omsorg
Kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg er blant annet avhengige av en sterk og god kommuneøkonomi.
Regjeringens budsjettforslag gjør en allerede stram økonomi for veldig mange kommuner strammere. Handlingsrommet for satsing på kjernetjenestene kan gå ned så mye som 1 milliard kroner med regjeringens forslag.
–Dette vil gå ut over kjernetjenester som utdanning, helse og omsorg, sier sjeføkonom Erik Orskaug.
Etterslep innen forebygging
Forebygging taper ofte budsjettkampen. Koronaen har gjort det enda vanskeligere. Etterslepet i behandling, rehabilitering og habilitering må tas på alvor for å unngå varige helseskader, økte behov for dyrere behandling og økte samfunnsøkonomiske kostnader av utstøting fra arbeidslivet.
Frie inntekter bør øke vesentlig
De frie inntektene bør økes med 3 milliarder kroner ut over regjeringens forslag.
Ekstrabevilgninger for 2020 og første halvår 2021 som skal være i høst og neste år, og som skal kompenser for koronautgifter og inntektsbortfall, må komme i tillegg til en ordinær økning av handlingsrommet.
Klimabudsjettet
Vi trenger et forpliktende utslippsbudsjett med en ambisiøs plan med konkrete forslag som viser at vi klarer å halvere CO2-utslippene innen 2030. Statsbudsjettforslaget er for svakt og viser at vi ikke når våre forpliktelser i 2030.
CO2-avgiften må økes mer og omfatte alle sektorer. Det er viktig med sterkere tiltak tidlig i dette tiåret. CO2-fangst må realiseres i både Brevik og på Klemetsrud.
ABE-kuttene
Regjeringens ABE-kutt må stoppes. Kuttene rammer alle statlige virksomheter, sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.
ABU-kuttene de siste årene tilsvarer lønnskostnadene til 17.700 årsverk. Kuttene har svekket beredskapen og det forebyggende arbeidet og gjort kampen mot koronapandemien vanskeligere.