Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Nå skal utslippene reduseres enda mer. – Norge skal ha et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor 2021–2030, og forslaget må ligge i statsbudsjettet for 2021, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Gjennom Parisavtalen, som trådte i kraft i 2016, har alle land forpliktet seg til å holde gjennomsnittlig temperaturøkning godt under 2 grader sammenliknet med førindustriell tid, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
De klimaskadelige utslippene skal kuttes med minst 50 prosent, i forhold til 1990. Kuttene skal opp mot 55 prosent i 2030, sammenliknet med nivået i 1990.
Fra neste år vil Norge være fullt med i EUs klimarammeverk. Det betyr at Norge er forpliktet til å oppfylle fastsatte utslippsreduksjoner fram til 2030.
Krisetid er også tid for omstilling
En kraftig økning i CO2-avgiften er et av flere, effektive virkemidler for å kutte utslipp. Det er kostnadseffektivt og kuttene kommer der de er billigst å gjennomføre, skriver Unios sjeføkonom i notatet “Før statsbudsjettet 2021”.
Regjeringen økte CO2-avgiften med 5 prosent i 2020-budsjettet og fjernet noen fritak og reduserte satser. Skal vi klare målene i løpet av denne tiårsperioden, må CO2-avgiften økes mer. Den bør øke 10 prosent årlig og helst med mer, enda tidligere i perioden for rask effekt.
En årlig økning i CO2-avgiften på 10 prosent fra 2021–2030 øker avgiften fra 544 kroner per tonn i 2020 til 1400 kroner i 2030. Det er ikke nok, men en god start som må kombineres med andre virkemidler.
Koronapandemien har gitt en kraftig demper på aktiviteten verden over. Kanskje vil CO2-utslippene gå ned så mye som 6–8 prosent i år. Skal vi klare målene som er satt for dette tiåret, må reduksjonene være i denne størrelsesorden hvert år til 2030.
Les hele Unio-notatet Før Statsbudsjettet 2021