50,3 milliarder kroner i rammebevilgning til statlige og private universiteter og høyskoler utgjør en realvekst på 0,6 prosent. I kroner utgjør det en vekst på 289,6 millioner kroner utover prisjusteringen.
Til tross for en svak vekst, vil regjeringens satsinger ikke komme i form av friske midler, men omprioriteringer innenfor rammen, gjennom såkalte midler til omprioriteringer og nye satsinger. I neste års budsjett betyr det en reduksjon innenfor rammen på nærmere 478 mill. kroner. Reduksjonen fordeles pro rata fra tildelingene til institusjonene.
– Dette er en betydelig nedgang, også i forhold til tidligere år med denne typen kutt, uttaler nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen. Så selv om det er en liten realvekst totalt, vil omprioriteringer til statlige satsinger likevel innebære at de fleste institusjonene må foreta kutt neste år.
Realnedgang for forskning og utvikling
Med en bevilgning på 51,5 mrd. kroner til forskning og utvikling (FoU) foreslår regjeringen en realnedgang på 1,1 prosent sammenliknet med 2026-budsjettet. Dette utgjør en nedgang på omtrent 580 mill. kroner. Nesten alle departementene har en nedgang i FoU-innsatsen. FoU som del av BNP ligger således på 0,88 prosent, noe under regjeringens eget mål på 1 prosent.
– Dette er svakt. Regjeringen snakker stadig om betydningen av forskningsbasert kunnskap, innovasjon og konkurranse. Dette er ikke veien å gå. Til neste år skal regjeringen legge fram meldingen om forskning og innovasjon. Da venter vi oss et taktskifte, sier Unios nestleder.
Kompetansbudsjett skal vise vei
Nytt i år er Kompetansebudsjettet, som lanseres som regjeringens nye verktøy for å sikre fremtidig arbeidskraft. Ifølge statsråd for høyere utdanning og forskning, Eileen Fugelsnes, skal kompetansebudsjettet hjelpe universiteter, høyskoler og fagskoler til å planlegge for og å prioritere utdanningstilbud som speiler samfunnets behov.
I tråd med velkjent kunnskapsgrunnlag viser Kompetansebudsjettet at vi trenger mer arbeidskraft med utdanning innenfor helsefag, realfag og teknologi, og at dette skal prioriteres i 2027. Derfor legger regjeringen frem forslag til 150 nye studieplasser i bioingeniør, vernepleie, sjukepleie, jordmor, maskinoffiser og kvanteteknologi for neste års statsbudsjett.
– Et verktøy for bedre kunnskap om kompetansebehov er velkomment. Men det er svært viktig at regjeringen lytter til både partene og tilbyderne. Unio støtter flere studieplasser der det trengs, men vi må passe på at også andre fagområder får gode vilkår, og at vi sikrer fremtidens kompetanse på områder der det ikke nødvendigvis brenner i dag, sier Woll Johansen.
Regjeringen foreslår å utvikle en digital løsning som samler informasjon om fremtidige kompetansebehov, politiske prioriteringer og strategier og utvikling i utdanningstilbudet.
– Dette kan være et godt tiltak, sier hun, og viser til at et liknende forslag har vært sendt departementet tidligere, senest gjennom Kompetansereformutvalget i 2025.