SSB-forsker Erling Holmøy kom med klar tale om lønnsforholdene i helse- og omsorgssektoren under Unios helsepolitiske konferanse. Kan pengene være løsningen, når det raskt blir flere av dem som trenger å bli forsørget, samtidig som det ikke blir flere som forsørger? spurte han.
Den nye vekstsektoren i Norge ser ut til å bli helse og omsorg. Men det er ikke første gang Norge har trengt ekstra mange hoder til en sektor. Det er ikke så mange tiår siden man i Norge snudde opp-ned på flere sektorer i jakten på arbeidere til den norske oljeindustrien.
I jakten på hoder ble det fristet med gode betingelser, og lønn var kanskje den faktoren som fikk flest folk over i bransjen.
Vage planer for helsesektoren
Dette gjorde Erling Holmøy, forsker og samfunnsøkonom fra Statistisk sentralbyrå, ett poeng av i sitt innlegg på den helsepolitiske konferansen.
Holmøy mente at de politiske planene for de offentlige helse- og omsorgstjenestene fremover er uklare.
Private tjenestetilbydere står klare med gode arbeidsbetingelser, noe som kan gi store skjevheter i hvordan tjenestene blir levert i fremtiden.
Og ikke minst: Hvem som skal ha råd til å motta nødvendig behandling.
20 tusen milliarder på bok
SSB-forskeren minnet om at Norge har over 20 tusen milliarder kroner på bok, sa Holmøy, og siktet til oljefondet. – Er det nå offentlig velferd skal svekkes, spurte han.
Han fortalte en fullspekket sal at veksten kommer uansett. Spørsmålet er om helse- og omsorgstjenestene skal vokse i offentlig eller i privat sektor. Det kan fort bli mer urettferdig.
– Men det er ikke billigere å betale for helsetjenesten privat, enn offentlig, sa han.
Holmøys poeng er også at hensyntatt veksten i produktivitet, har Norge heller aldri hatt flere hoder enn nå. Det er minst like viktig som mye penger. For å lokke arbeidskraften over i en sektor med, som han sa, lav status og lave lønninger, kreves det endring. Holmøy vil starte med et realt lønnsløft for sektoren.
Og utfordrer dermed frontfagsmodellen.
Holmøy ledet arbeidet med de fremskrivningene av behovene for helse- og omsorgspersonell som Finansdepartementet kommenterte på helsepolitisk konferanse.
– Det blir vanskeligere lenge før 2060
Før Holmøy kom på podiet på helsepolitisk konferanse, hadde Kristine Høegh-Omdal, avdelingsdirektør i Finansdepartementet, lagt sin tolkning av tallene. De forteller at det raskt blir flere eldre over 70 år, samtidig som det ikke blir flere eldre i yrkesaktiv alder. Grafene hun viste innebærer at sysselsettingsveksten innen helse og omsorg vil være høyere enn veksten i arbeidsstyrken i årene like etter 2030.
– Dersom det ikke tas grep, som hun sa. Grepene Høegh-Omdal siktet til, handler om å jobbe smartere inn i fremtiden. Dessuten må en bruke den arbeidskraftreserven som finnes bedre. Det kan være å få flere til å jobbe noe mer, eller å få folk til å jobbe lenger.
– Det vil fremover handle om å frigjøre arbeidskraft, for å skape bedre balanse i hele samfunnet, sa hun.
Saken er fra Fysioterapeuten og du kan lese hele her