ILO-konferansen: – Kvinners arbeidshelse må tas på alvor

Psykososial belastning, vold mot lærere og kvinners manglende yrkesskadedekning sto på dagsorden da Unio tok ordet under ILOs arbeidskonferanse i Genève.

– Arbeid skal ikke gjøre folk syke. Likevel er det realiteten for altfor mange – særlig kvinner. Det er på høy tid å anerkjenne kvinners reelle arbeidsbelastninger og rette opp systematiske skjevheter i yrkesskadeordningene, sa Liz Helgesen, fagsjef for internasjonalt arbeid i Unio, da hun talte på vegne av nordisk fagbevegelse 3. juni.

Helgesen holdt to innlegg – ett i debatten om yrkesskadeerstatning, og ett om situasjonen i utdanningssektoren basert på den såkalte CEART-rapporten (en gjennomgang av etterlevelsen av ILOs anbefalinger om læreres arbeidsforhold og rettigheter).

Kvinner faller utenfor

– Kvinner er overrepresentert i yrker med lav beskyttelse, som helse, utdanning og omsorg. Disse innebærer høye emosjonelle og relasjonelle krav, med psykisk stress, fysisk slitasje og sykdom som resultat. Likevel reflekterer verken lovverk eller praksis de faktiske helserisikoene i disse yrkene, sa Helgesen.

Helgesen holdt to innlegg i går på vegne av nordisk fagbevegelse.

Bare 43 prosent av arbeidstakere globalt er dekket av lovgivning som gir rett til erstatning ved yrkesskade – i praksis færre. Vold, trakassering og psykiske traumer anerkjennes sjelden som yrkesskade.

– Det må endres. Å bli skadet på jobb skal ikke være et individuelt ansvar. Spesielt kvinners arbeidshelse må tas langt mer på alvor, understreket Helgesen.

Hun trakk fram Norge som eksempel, hvor det nylig er foreslått skjerpede krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, særlig i relasjonelle yrker.

Global lærerkrise – også i Norden

– Vi står i en global lærerkrise. Ikke fordi det mangler kvalifiserte folk, men fordi det mangler politisk og økonomisk vilje til å sikre gode vilkår og faglig utvikling, sa Helgesen

Hun viste til at den norske skolen mangler kvalifiserte lærere.

– I Norge mangler én av fem lærere godkjent utdanning, og lærerrekrutteringen til barnehagene er på bunnivå, sa hun i innlegget om CEART-rapporten.

Hun pekte på tre utfordringer:

  1. Lærermangel krever tydelige politiske tiltak.
  2. Vold og trakassering mot lærere må tas på alvor – også i Norden.
  3. Ytringsfrihet og profesjonell autonomi må sikres – det er en demokratisk nødvendighet.

– Når lærere ikke får bruke sitt faglige skjønn, svekkes skolens evne til å utdanne barn og unge for et åpent samfunn. Dette handler ikke bare om arbeidsvilkår, men om demokratiets bærebjelker, sa Helgesen.

Hun støttet anbefalingen om å oppdatere ILOs læreranbefalinger fra 1966 og 1997.

– Anbefalingene må gjenspeile dagens realiteter, sikre trygghet og anstendig lønn, og rette opp i de kjønnsmessige skjevhetene.  Kvinnedominerte yrker har fortsatt lavest status og lønn, sa Liz Helgesen.

Fakta: ILOs arbeidskonferanse

  • Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) samler i år representanter for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter fra 187 land.
  • Årets konferanse foregår i Genève 2.–13. juni.
  • Forhandlinger og global politikkutforming i det globale arbeidslivet står på dagsorden.
  • Unio deltar både i den norske trepartsdelegasjonen og i det nordiske arbeidstakernettverket.
ILO samler i år 187 representanter fra hele verden . Her fra åpningen av årets konferanse. Foto: ILO