Utdanningsforbundet etterlyser en tydelig barnehagesatsing i årets statsbudsjett. Stortinget har over tid avsatt betydelige midler til økt bemanning og flere barnehagelærere. Til sammen er det avsatt om lag 2,2 milliarder kroner til økt bemanning og flere barnehagelærere. Dette følges dessverre ikke opp med friske midler i budsjettet for 2027. Forbundet er skuffet over den manglende satsingen på de minste barna.
I mange barnehager er det altfor dårlig bemanning. De minste barna trenger en bedre barnehagehverdag og nok barnehagelærere. Nå må det settes lit til at budsjettpartnerne i Senterpartiet, MDG, SV og Rødt klarer å forhandle seg fram til en styrking av midler til økt bemanning og flere barnehagelærere.
– Bemanningskrisen har ikke forsvunnet, men dette kan det gjøres noe med. Vi oppfordrer derfor budsjettpartnerne til å fortsette det gode arbeidet med å styrke bevilgningene til økt bemanning i barnehagene, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.
Satser på smågrupper og beholder lærernormen
Det er likevel lyspunkter i det statsbudsjettet som ble lagt fram i dag. Regjeringen innfører et nytt øremerket tilskudd til smågruppeundervisning i skolen rettet mot 1. og 2. trinn og mot 5. og 8. trinn. Det skjer samtidig som regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en plikt til smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn. Der er Kunnskapsdepartementet tydelig på betydningen lærernormen vil ha for å kunne legge til rette for høyere bruk av smågruppeundervisning. Dette kan ikke tolkes på en annen måte enn at regjeringen viderefører lærernormen.
Det har vært en del usikkerhet rundt dette, spesielt som følge av de forslagene som Kommunekommisjonen fremla tidligere i år. Fellesskoleutvalget var imidlertid svært tydelige på at økt ressursbruk i skolen gir store samfunnsøkonomiske gevinster i sin offentlige utredning.
Det foreslås midler til å oppfylle regjeringens Leseløfte
Det er positivt at regjeringen ønsker å bruke midler på å følge opp rådene fra Lesekommisjonen og å videreføre den nasjonale satsningen «Tid for lesing».
– Men vi er bekymret for at en søke-løsning for disse midlene kun vil føre til styrking i de kommunene der det allerede finnes ressurser til å søke og følge opp bruken av disse midlene, sier leder Elisabeth Reinertsen i Bibliotekarforbundet.
Det vil i så fall bidra til å øke forskjellene, ved at de skolene og kommunene der disse ressursene finnes, drar ifra dem uten ressurser. Vi mener derfor disse midlene bør gis som øremerkede tilskudd over kommunebudsjettene. Endringene skjer samtidig som at kommuneøkonomien fortsatt er under stort press.
KOSTRA-tallene viser at hver ansatt i folkebibliotek i snitt må betjene 100 flere innbyggere i dag enn for fire år siden. Når oppgavene og innbyggertallet økes mens bemanningen står på stedet hvil, har vi en klar forventning om at kommuneøkonomien styrkes, så en unngår at lokale kulturbudsjetter og faglig bemanning i folkebibliotekene blir utsatt for kutt.
Nytt kompetansebudsjett
Nytt i år er Kompetansebudsjettet, som lanseres som regjeringens nye verktøy for å sikre fremtidig arbeidskraft. Ifølge statsråd for høyere utdanning og forskning, Eileen Fugelsnes, skal Kompetansebudsjettet hjelpe universiteter, høyskoler og fagskoler til å planlegge for og å prioritere utdanningstilbud som speiler samfunnets behov.
I tråd med kjent kunnskapsgrunnlag viser Kompetansebudsjettet at vi trenger mer arbeidskraft med utdanning innenfor helsefag, realfag og teknologi. Dette skal prioriteres i 2027. Derfor legger regjeringen fram forslag til 150 nye studieplasser innen bioingeniør, vernepleie, sykepleie, jordmor, maskinoffiser og kvanteteknologi. Kompetansebudsjettet speiler ikke i stor nok grad at det er mangel på kvalifiserte lærere. Forslaget om 150 nye studieplasser er langt unna behovet for kompetent personell i helse- og omsorgstjenestene. Det burde prioriteres flere studieplasser innen ergoterapi.
Trenger over 40 000 i helse og omsorg
Helsepersonellplan 2040 peker på tiltak som kan bidra til å møte mangelen på helsepersonell. Regjeringen tar ikke ansvar for finansiering av tiltakene i årets statsbudsjett. Og pengene står ikke i stil med ambisjonene. Kommunene, sykehusene og de ansatte trenger et langt kraftigere løft.
Det er positivt med oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040, økte midler til psykisk helse, vaksinering av spedbarn mot RS-virus og mer forskning på kvinnehelse. Dette er viktige grep.
Lilkevel er budsjettet for svakt til å møte utfordringene i tjenestene. Kommunenes handlingsrom – etter demografi og forventet kostnadsvekst – er ikke stort. Det gir lite rom for å styrke tjenestene og gjennomføre nødvendig omstilling. Stram kommuneøkonomi, kombinert med forslaget om å fjerne lovfestede profesjonskrav, vil svekke kompetansen og kvaliteten i tjenestene.
Økte driftsbevilgninger til sykehusene er positivt, men effektiviseringskrav og forventninger om høyere aktivitet legger samtidig press på ansatte og fagmiljøer. Kortere ventetider og bedre ressursbruk krever investeringer i bemanning, kompetanse og arbeidsmiljø. Omstilling må gi medarbeiderne bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb.
Dette må til for å få ventetidene ned
I forslaget til statsbudsjett for 2027 fortsetter regjeringen arbeidet med å nå de nye ventetidsmålene. På sikt skal alle pasienter ha startet behandling innen 60 dager fra de ble henvist.
– Ventetidsmålene er gode, men fysioterapeuter blir ikke brukt nok. Skal ventetidene ned, bør Stortinget gi fysioterapeuter rett til å henvise pasienter med muskel- og skjelettplager direkte til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk, sier forbundsleder Stig Fløisand i Norsk Fysioterapeutforbund. Regjeringen peker i budsjettforslaget på at det nå foregår et arbeid med å utrede om fysioterapeuter skal få henvisningsrett.
– Henvisningsrett fjerner et unødvendig ledd for pasienten og gir mindre dobbeltarbeid i helsetjenesten, sier Fløisand.
Bedre og mer forebygging
Det er behov for enda en handlingsregel for å bedre helsetjenesten:
For hver gang regjeringen prioriterer tiltak for pleie og heldøgns omsorgsplasser, må den samtidig prioritere like mye til tiltak som kan sikre omstilling. Helsefremming, forebygging og rehabilitering må løftes. Regjeringen kan ikke fortsette sin ensidige satsning på mer pleie og hjelp.
4 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser kan være riktig, men parallelt med dette må kompetanse og tiltak som reduserer tjenestebehov prioriteres minst like kraftfullt.
– Det haster å få fart på omstillingen i helsetjenestene, til det som utløser mestring og selvstendighet, ifølge leder Tove Holst Skyer i Ergoterapeutene.
Det er bra at innsats for lavere sykefravær prioriteres, men det er uforståelig at ekspertise på arbeidsdeltakelse ikke inkluderes som tiltak. Det er mye forskningsbasert kunnskap som bekrefter at andre helseprofesjoner, som ergoterapeuter, har riktig og viktig kompetanse i oppfølging av sykmeldte. Disse må tas inn som en del av løsningene. Legene kan ikke være den eneste brikken i puslespillet.
Historisk lav forskningssatsing
I regjeringens budsjettforslag er det realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent. Det vil si om lag 580 millioner kroner. Kun 3,37 prosent av statsbudsjettet går nå til forskning og utvikling. Det er den laveste budsjett-andelen til FoU siden 2005. I fjorårets budsjett var tallet 3,52 prosent. 10 av 16 departementer har en realnedgang i sine forskningsbevilgninger.
År etter år ser vi at veksten i statsbudsjettet som helhet er vesentlig høyere enn veksten i forskningsbevilgningene. Dette budsjettet ligger langt bak regjeringens eget mål om at den offentlige FoU-innsatsen skal utgjøre 1 prosent av BNP.
Norge står foran en stor omstilling, og vi skal konkurrere med resten av verden om nye næringer og nye eksportinntekter. Bevilgninger til forskning er en investering i framtiden. Men mens våre nordiske naboer og EU satser stort på forskning, sakker Norge akterut. Det kan bli et stort problem for landet vårt.
Nye kutt i basisbevilgningene til UH-sektoren
Regjeringen foreslår et effektiviseringskutt i basisbevilgningen til universitetene og høyskolene på nesten en halv milliard kroner i form av frigjøring av midler til omprioritering og nye satsinger. Det gir færre frie midler til kjerneoppgavene.
Dette er det tolvte året på rad at UH-institusjonene får betydelig kutt i rammebevilgningene.
Disse pengene skal gå til å sikre grunnforskning, forskningsbasert undervisning, veiledning av studenter, formidling til offentligheten og til å vedlikeholde en bred, nasjonal kunnskapsberedskap. Studenttallene øker, mens tallet på faglige ansatte går ned.
Teknologisk løft i politiet, men bemanning mangler
Politiets Fellesforbund støtter regjeringens satsning på digitalisering av politiet, men er samtidig svært bekymret for konsekvensene statsbudsjettet kan få for bemanning og kapasitet i politidistriktene.
– Det er bra at regjeringen tar tak i det digitale etterslepet i politiet. Dette er investeringer vi har etterlyst lenge. Politiet kan ikke møte dagens kriminalitetsbilde med gårsdagens teknologi, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.
Regjeringen omtaler budsjettet som en historisk satsing på politiet. Skatvold mener bildet er mer sammensatt.
– Det er i hvert fall en historisk investering i teknologi. Samtidig viser våre beregninger at politiet kan styre mot om lag én milliard kroner mindre i disponibelt handlingsrom sammenlignet med aktivitetsnivået i 2026. Det er vanskelig å omtale dette som en historisk satsing på politiets kapasitet, sier forbundslederen.
Flere politidistrikt har allerede varslet nedbemanning som følge av den økonomiske situasjonen.
– Vi har allerede for få politi ute i distriktene. Når flere politidistrikt nå må nedbemanne, vil konsekvensene bli færre ansatte, færre patruljer og redusert kapasitet ute i politidistriktene. Det vil innbyggerne merke, sier Skatvold.
Kan bli altfor få prester
En videreføring er ikke i tråd med statsbudsjettets mål om en landsdekkende folkekirke, og hva denne ifølge statsbudsjettets tekst skal ha som oppdrag og ansvar. Regjeringen viser i forslag til statsbudsjett til at antallet årsverk i prestetjenesten har gått ned over flere år. Den påpeker også at kirken har en stor andel ansatte over 50 år og dermed et rekrutteringsbehov. Derfor er det et paradoks at kirkens rekrutteringsbehov anerkjennes og at nedgangen i antall presteårsverk omtales, samtidig som regjeringen tar 3 millioner fra tilskuddet til kirken og overfører det til Statsforvalteren. Disse 3 millionene burde vært beholdt i Den norske kirke og kunne vært brukt til stillinger og rekrutteringsarbeid.