Norge kan ikke konkurrere med USA eller Kina på kapital eller størrelsen på teknologiselskapene, men vi har andre fortrinn. Nordmenn er høyt utdannet og samfunnet vårt er svært digitalisert. Vi har dessuten høy tillit til hverandre og et arbeidsliv der arbeidsgivere, myndigheter og arbeidstakere samarbeider om store omstillinger.
Det er disse trekkene ved det norske samfunnet som kan bli et norsk KI-fortrinn.
Fredag signerer regjeringen og vi partene i arbeidslivet en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens. Avtalen inneholder ikke ferdige løsninger og konklusjoner. Den legger i stedet til rette for viktige diskusjoner.
Det er ikke sikkert at partene blir enige om alle svarene. Men kanskje kan vi sammen bli bedre til å stille de riktige spørsmålene:
- Hva skal vi bruke KI til, og hvilke problemer skal teknologien løse?
- Hvordan bruker vi medbestemmelse og fagkompetanse til å ta i bruk KI raskere og bedre?
- Hvordan sikrer vi at KI gir bedre arbeid og bedre tjenester?
- Hvilke beslutninger og hvilket ansvar må fortsatt ligge hos mennesker?
- Og dersom KI gjør oss mer produktive: Hvordan sørger vi for at gevinstene kommer hele samfunnet til gode?
Det siste spørsmålet kan vise seg å bli særlig viktig. KI kan skape store verdier. Men større produktivitet fører ikke automatisk til et bedre eller mer rettferdig samfunn.
Hvis gevinstene konsentreres hos noen få eiere og teknologiselskaper, kan den samme teknologien som skaper enorme muligheter, også bidra til økt ulikhet. Det vil være svært uheldig.
– Vi må ha høye ambisjoner om bruk av KI. Men målet kan ikke være mest mulig KI. Målet må være å bruke teknologien der den gjør arbeidet, tjenestene og samfunnet bedre. Dessuten må vi bidra til at gevinstene kommer alle til gode, sier Unio-leder Steffen Handal.
Skal vi lykkes, må vi benytte oss av eksperter utenfor trepartssamarbeidet på veien videre. Jeg er veldig glad for at regjeringen legger opp til dette.
Teknologien må formes
KI er verken en mirakelkur eller en naturkraft vi står maktesløse overfor. Det er teknologi vi kan forme gjennom politiske valg, ledelse, faglighet og samarbeid på arbeidsplassene.
Ansatte kjenner arbeidsprosessene, feilmarginene og konsekvensene for pasienter, elever, brukere og kunder. Derfor er medbestemmelse ikke en bremsekloss. Brukt riktig kan den gjøre det lettere å finne ut hvordan vi kan bruke KI fornuftig og dermed bidra til at omstillingen raskere.
Det er nettopp her Norge kan ha en fordel.
Et norsk ekspertutvalg presenterte De ti KI-bud i fjor. Utvalgets første bud er at KI og data skal styrke den norske samfunnsmodellen. Utvalget pekte på at den norske samfunnsmodellen, med sterke fagforeninger, medbestemmelse og et godt sikkerhetsnett, er godt egnet til raske teknologiske omstillinger.
– Norge kommer ikke til å vinne KI-kappløpet på størrelse. Vi kan vinne på hvordan vi tar teknologien i bruk. Den norske modellen er ikke et hensyn vi må ta på veien. Den kan være selve konkurransefortrinnet, sier Handal.
Det høres kanskje ikke like spektakulært ut som den neste store språkmodellen.
Men det kan vise seg å være et av Norges sterkeste kort.
Les regjeringens omtale av avtalen her