Regjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett vekt på at de fleste primærkommunene nå har positive netto driftsresultater,. Mange ligger over det som anbefales av TBU for kommunal og fylkeskommunal økonomi på 1,75 prosent.
Dette må ses som en imøtegåelse av det massive presset fra kommunesektoren om at økonomien er dårlig.
Antall Robek-kommuner gikk opp fra 21 i mai i fjor til 27 i år. Dette forklares med etterslep fra store utfordringer for mange kommuner i det dårlige året 2024 hvor skatteinntektene gikk sterkt ned.
For første gang på mange år gikk aktivitetsveksten og sysselsettingen i kommunesektoren ned i fjor. Dette forklares med at det tok tid å tilpasse aktivitet til de lavere inntektene i 2024.
Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2026
| Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2026 | Mrd. kr. |
| Vedtatt økning i frie inntekter 2026 før jul 2025 | 8,4 |
| Handlingsrom utover demografi 2026 i vedtatt budsjett før jul | 5,5 |
| RNB: Økt kostnadsvekst | -3,3 |
| RNB: Økte skatteinntekter | 3,2 |
| RNB: Økte demografikostnader | 0,6 |
| «Brutto økt handlingsrom» for kommunesektoren i 2026 | 6,0 |
| Årlige utgifter utenom kjernetjenester, forsiktig anslag | 1-2 |
| Netto økonomisk handlingsrom frie inntekter for kjernetjenester 2026 | 4-5 |
Unio har tidligere i år etterlyst kompensasjon for høy pris- og kostnadsvekst i 2026.
I RNB skriver regjeringen at kostnadsveksten i 2026 er anslått å øke 3,3 milliarder kroner siden statsbudsjettet ble lagt fram. Utgiftsveksten motsvares imidlertid av økte skatteinntekter på nesten like mye. Merutgiftene til demografi anslås samtidig 0,6 milliard kroner lavere enn i fjor høst. Det bidrar til en tilsvarende styrking av handlingsrommet.
Samlet sett skriver regjeringen at ny informasjon gir en bedring av handlingsrommet i år på 0,5 milliard kroner, sammenlignet med saldert budsjett.
I takt med at priser og lønninger stiger, koster det litt mer å drifte kommuneøkonomien. Med et forsiktig anslag på økning i utgifter utenom kjernetjenester på 1-2 milliarder kroner, blir netto handlingsrom i frie inntekter på 4-5 milliarder kroner, anslagsvis.
Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2027
| Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2027 | Mrd kr |
| Regjeringen Støres anslag på økning i frie inntekter 2027 | 3,5 – 4,0 |
| -Demografikostnader som må dekkes innenfor de frie inntektene | 3 |
| «Brutto økt handlingsrom» for kommunesektoren i 2027 | 0,5 – 1,0 |
| Andre økte utgifter som spiser av de frie inntektene | |
| Bemannings- og pedagognorm barnehager | -0,4 |
| Toppfinansiering ressurskrevende brukere | -0,5 |
| Vedlikehold av fylkesveier, forsiktig anslag | -0,5 |
| Ras-, flom- og skredsikring, forsiktig anslag | -0,4 |
| Barnevernsreformen | -x |
| Annen mervekst helse og omsorg som ikke fanges opp av demografikostnadene | -x |
| Netto økonomisk handlingsrom frie inntekter for kjernetjenester 2027 | minst –1,5 |
Budsjettet viser vekst i frie inntekter i år og neste år
Kommuneproposisjonen 2027, som legges fram samtidig med RNB, signaliserer en vekst i de frie inntektene for kommunesektoren på mellom 3,5 og 4,0 milliarder kroner i 2027. De demografiske utgiftene øker samtidig med 3,0 milliarder kroner. Ut over demografi gir dette et økt handlingsrom på 0,5-1,0 milliard kroner.
Selv om regjeringen sier at kommunenes pris- og kostnadsvekst er kompensert og at de frie inntektene øker i år og neste år, gir ikke dette et riktig bilde av situasjonen i kommuneøkonomien. En rekke utgiftsøkninger tas ikke med i de offisielle oppstillingene. Dette gjentar seg hvert år uavhengig av hvilken regjering vi har.
Les også Regjeringen vil svekke velferdstjenestene i kommunene