På Unios helsepolitiske konferanse torsdag ble det livlig debatt om helsepersonell-plan 2040. – En av de aller største utfordringene vi har er å sørge for et sterkt, offentlig helsevesen i framtida, som gir trygg beredskap og pasientbehandling uansett hvor du bor i Norge, sa Kjersti Toppe (Sp).
Toppe leder helse- og omsorgskomitéen på Stortinget. Og i likhet med de andre i panelet hadde hun mye på hjertet om mange sider av helsetjenesten, i tillegg til helsepersonell-planen. Men hun vil samarbeide om en løsning for en helsepersonell-plan i Stortinget.
– Vi må ha en helsetjeneste som rekrutterer de beste folkene, slik at det offentlige helsevesenet blir den arbeidsplassen en faktisk søker seg inn i – og klarer å stå i – over tid. Da må vi sørge for at det ikke blir for mange kuttforslag, slik at grunnbemanningen blir for lav, så det blir for travelt å stå i arbeid over tid, sa Toppe. Hun la til at også utdanningskapasiteten for en del yrker må økes her i landet.
Møteleder Oline Fjordbo spurte Kjersti Toppe hvordan en skal sikre helheten i alt dette.
Må rekruttere og beholde
– Vi må sikre folkevalgt styring av helsetjenestene våre, både på Stortinget men også i kommunene. Det er helt mulig å få til, men vi kommer ikke forbi folkene. Vi må ha en helsetjeneste som både rekrutterer folk og som klarer å beholde folk. Så må det være overordnet, politisk styring, sa Toppe.
Ikke bare en plan for helse, men en plan for velferd vil partiet Rødt og Seher Aydar ha:
– Fordi vi er nødt til satse på å styrke velferden. Den må være offentlig basert, sa Aydar. Hun ville ikke utelukke samarbeid med private, men:
Frykter todelt helsetjeneste
– Går går vi i grøfta og tenker at kommers er en del av løsningen, så er jeg redd for en todeling av helsevesenet vårt. Det må vi unngå, sa Aydar (Rødt). Så mener partiet at en må sikre vi faktisk har folk til å gjøre den viktigste jobben. Da må arbeidsbelastningen ned og bemanningen opp. Aydar nevnte som eksempel å sidestille skift og turnus. Og hun sa at vå må bygge sykehus med plass til pasienter- men også ansatte.
– Vi er faktisk nødt til å endre måten vi driver helse på, og i velferden generelt, der vi har en rik stat, men fattige kommuner og fattige sykehus. Da må vi faktiske prioritere det, heller enn at rikdom samler seg på få hender, sa Rødts representant i helse- og omsorgskomitéen på Stortinget.
Medisinen og faget kommer bakpå
– Hvis vi ser på hva som skjer i helse-Norge akkurat nå så går vi tom både for folk, men vi går også tom for penger, fordi veldig mye av pasienttilbudene legges ned. Konsekvensen av det, er jo som Norsk Sykepleierforbund snakker om, faget i front: Det kommer i bakleksa fordi de økonomiske prioriteringene kommer først. Og så kommer de medisinske vurderingene etterpå. Jeg er bekymret for helsetjenesten og tilliten i befolkningen nå, fordi folk sliter med å se hvilke beslutninger som blir tatt om hva. Jeg mener også at vi må snakke mer om kommunene, for hvor er det helsetjenestene først leveres ? Jo, de leveres ute i kommunene. Så vi må sørge for at vi klarer å rigge helsetjenesten i kommunene på en bedre måte, så vi unngår den videre belastningen som ofte vil si belastning på sykehusene og andre typer tung behandling, sa Erlend Bøe (H) i debatten.
Hvem skal gjøre hva – hvor ?
Når går ansvaret for pasienten fra eller til kommuner og sykehus. Det spurte statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) om etter å ha hørt de ulike partienes forslag til løsninger.
– Det er en kjempestor utfordring nå at det ikke gjøres fornuftige investeringer, fornuftige løsninger i en del av sektoren, fordi gevinsten kommer i den andre sektoren, sa han.
Det er også en kjempeutfordring å bestemme hvem som skal bestemme over hva i helsetjenesten, være seg Storting, statsråd, kommuner eller styrer i sykehus.
– Hvis vi hadde politiske styrer i sykehus (som i Danmark): Hvor langt ned i grøten skal de kunne gå? Skal de bestemme over en fødeavdeling, eller skal Stortinget også bestemme noe om det? Den grensedragningen er rotete. Erlend (Bøe fra Høyre) og jeg mener noe annet enn noen andre, men hva skal reglene være fremover ? Jeg tror vi trenger et ordentlig reformarbeid for å bli enige. Ikke minst er det bra for dere – der ute- så det ikke kommer nye regler hver eneste måned, som dere må forholde dere til. Og helsepersonell-plan er første del av det, for uansett hvordan vi flytter og bytter på bokser, så kommer vi til å trenge folk, sa statssekretæren.
Helsepersonell-plan må være tydelig
Og Høyres Erlend Bøe var raskt ute med å oppfordre til forlik, siden behovene for helsepersonell er udiskutable. Da det var sagt var han svært opptatt av implementeringen av en helsepersonell-plan. At Stortinget tydeliggjør meningen med en slik plan.
– Vi er alltid gode på problembeskrivelsene, men vi må passe på at en plan for helsepersonell 2040 ikke blir utydelig, advarte Seher Aydar.
Fremskrittspartiets Kristian Eilertsen hadde begrenset tro på at en omforent plan løser utfordringene, hvis den blir for utydelig.
– Og uansett hva vi vedtar i Helsepersonell-plan 2040, kan vi ikke overstyre enkeltmenneskets valg, det om de ønsker å jobbe i helse- og omsorgssektoren. Da må vi ha konkrete tiltak og kreative løsninger. For hvis ikke planen får konkrete løsningsforslag, hjelper det ingenting. Da nytter det ikke at Stortinget blir enige om et fint og flott dokument, sa Eilertsen.
Må sikre helse-ressursene
Kjersti Toppe (Sp) advarte mot å satse for lite ressurser på en felles, offentlig helsetjeneste fordi behovene ikke forsvinner, noe som vil bety at dårligere offentlig tilbud åpner opp for at de som har råd, bruker private tilbud. Mot den utviklingen er felles ambisjoner viktig. Og at finansiering av helsetjenesten sikres. Hun minnet også om at felles helsetjeneste er beredskap.
Om helsepersonell-plan 2040 sier regjeringen at en hovedutfordring kan bli at det første som skjer når planen presenteres, er at de andre partiene starter å skyte ned forslag, selv om regjeringen vil hensynta også andre partiers posisjoner:
– Vi skal bruke veldig mye mer på helse fremover. selv om vi også må prøve å bruke pengene bedre. Vi kommer til å fremme konkrete forslag i planen for helsepersonell fremover, med et estimat på behovet, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Vi foreslår også hvordan vi kan dekke det behovet, sa statssekretær Karl Bekeng (Ap).
Se debatten og helsepolitisk konferanse her