Akademisk frihet handler ikke om forskernes privilegier, men om samfunnets behov for kunnskap, etterprøvbarhet og uavhengige stemmer. I en ny Unio podkast snakker Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther og demokrati-ekspert Carl Henrik Knutsen om hvorfor akademisk frihet er avgjørende for demokratiet, og hva som står på spill når økonomiske og politiske krefter strammer grepet.
Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther og professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen (UiO) mener det står tålig bra til med den akademiske friheten i Norge, men at utviklingen internasjonalt viser hvor fort handlingsrom kan snevres inn hvis institusjoner og lovverk ikke gir et tydelig vern. Forskerforbundet vil forsterke vernet ved å grunnlovsfeste akademisk frihet.
– Akademisk frihet er et bolverk for demokratiet. Forskerne bidrar med kunnskap og meningsutveksling som er veldig viktig for at vi kan ha en fornuftig offentlig debatt om alle mulige slags temaer – alt fra helse til barnehager og pensjonsordninger. Da er vi avhengige av forskere som har satt seg inn i dette og som kan opplyse debatten. Ikke fordi de skal fortelle hva som er sannheten, men fordi vi er avhengige av debatten og meningsutvekslingen i et demokrati, sier Sæther.
Han mener det er særlig viktig at forskerne er frie for å opprettholde tillit i befolkningen.
– Folk må ha tillit til at forskerne uttrykker seg på grunnlag av en faglig integritet og ikke er i lomma på en oppdragsgiver. Det er et samspill mellom tilliten folk har til forskning og forskernes frihet, sier Sæther.
Knutsen peker på sammenhengen mellom demokrati, stabile institusjoner og økonomisk utvikling.
– Demokratier gjør det bedre økonomisk enn autoritære regimer til tross for motsatte eksempler som Kina. Men gjennomsnittlig ser vi at demokrati fører til økonomisk vekst. Én viktig faktor er at demokratier har friere og mer kritisk meningsbrytning i ulike deler av samfunnet, også akademia. Dette bidrar til nye ideer, mer innovasjon, og at feilslått økonomisk politikk blir lettere å oppdage og korrigere. Det er økonomisk risikosport å være et autoritært regime. Du kan være heldig noen år, men det kan gå ordentlig galt, sier han.
Han advarer mot gradvis uthuling av friheten og understreker behovet for samordnet motstand.
– Faren er at enkelte politikere eller myndighetspersoner kan sette ut akademisk frihet som en prøveballong. De risikerer mindre ved å presse den akademiske friheten enn ytringsfrihet i bredt. Akademia i USA har ikke klart å koordinere seg. Trump har angrepet ett universitet for så å gå på neste. Jo mer samordnet man er i motstanden, jo mer effektiv er den, sier han.
– Fordi så stor del av finansieringen vår kommer over statsbudsjettet og mange rektorer er utnevnt av departementet, så trenger man ikke så veldig stor fantasi for å se for seg en politisk situasjon i framtiden hvor dette kan bli et stort problem. Vi må forstå det som skjer i USA og prøve å bygge en forsvarsmur mot det, sier Sæther.
Samtidig er Knutsen opptatt av at det trengs en nøktern språkbruk for å bevare troverdighet når det virkelig gjelder.
– Hvis man bidrar til en veldig opphetet debatt og sier at det er veldig store trusler mot akademisk frihet i dag, da risikerer man å rope ulv, ulv. Den dagen en reell trussel kommer, som den Steinar skisserer, trenger vi å ha spart de store ordene, sier Carl Henrik Knutsen.
Hør podkasten her eller der du vanligvis hører podkaster (Spotify, Apple etc):