Dette var hovedbudskapet da Kompetansebehovsutvalget la frem sin rapport torsdag 29. januar. Den store knappheten på digital kompetanse i samfunnet kan ikke dekkes gjennom nyutdannede. Derfor må kompetanseutviklingen i stor grad skje i arbeidslivet.
Selv om Norge her lyktes godt med digital omstilling av samfunnet sammenliknet med mange andre land, har vi fortsatt behov for å styrke den digitale kompetansen. Endringene i arbeidslivet skjer raskt, og dette krever stadig raskere omkvalifisering, skriver utvalget i rapporten Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling?
Seks prioriteringer
Utvalget peker på seks prioriteringer som må på plass dersom vi skal nå målene om økt verdiskaping, styrket digital suverenitet og inkludering:
1. Styrke digital kompetanse – og utdanne flere. Norge trenger bedre generell, fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse.
2. Styrke muliggjørende kompetanser. Kritisk tenkning, fagkompetanse, innovasjonsevne og digital forestillingsevne må kombineres med digital kompetanse for å utnytte teknologien ansvarlig.
3. Mer ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet. Gapet mellom dagens kompetanse og framtidige behov er stort, særlig innen KI. Trepartssamarbeidet kan være sentralt for å utvikle og skalere tiltak.
4. Fremme læring og kritisk tenkning. KI må brukes på måter som styrker læring og etisk bevissthet. Brukere må også forstå teknologien godt nok til å tolke resultater og identifisere svakheter.
5. Bygge på styrkene i den norske modellen. Samarbeid mellom myndigheter og arbeidsliv trekkes frem som viktig for ansvarlig teknologibruk, omstilling og inkludering.
6. Hindre utenforskap. Personer med svak tilknytning til arbeidslivet må få mulighet til å utvikle digital kompetanse.
Bekymret for rekruttering til realfagene
Utvalget peker på den geopolitiske situasjonen som spesielt utfordrende dersom Norge ikke utdanner tilstrekkelig mange med spesialisert digital kompetanse. Denne kompetansen handler blant annet om å utvikle, tilpasse og vedlikeholde IKT-løsninger og -systemer. Dette krever at flere unge velger studier i teknologi.
– Flere studieplasser i teknologi er bra, kommenterer Unio-leder Steffen Handal, men dette krever at søkerne har tilstrekkelig kompetanse. Det er bekymringsfullt at så få unge velger realfag og teknologi i videregående. Her er det viktig at vi evner å se utdanningssystemet i sammenheng, og at vi finner tiltak som motiverer unge til å velge realfag tidlig.
Fagkompetanse en forutsetning for å lykkes med digital utvikling
Utvalget peker på muliggjørende kompetanser som nødvendige for å lykkes med den digitale omstillingen. I dette ligger solid fagkompetanse og kritisk tenkning, innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne. Evne til å se juridiske og etiske utfordringer og konsekvenser i bruk av digital teknologi, ikke minst KI, er en del av muliggjørende kompetanse.
– Jeg er glad utvalget presiserer at både grunnleggende ferdigheter og solid fagkompetanse er forutsetninger for å lykkes med digital teknologi, og ikke minst KI, sier Handal. Skal teknologien bidra til bedre velferdstjenester, er solid fagkompetanse en forutsetning for riktig og etisk bruk av KI, fremholder han.
Lærere og undervisere spesielt viktige
Utvalget trekker særlig fram at kompetansen til lærere og undervisere er en forutsetning for at elever og studenter skal utvikle generell digital kompetanse.
– At utvalget trekker frem disse gruppene som særlig viktige, betyr at samfunnet må prioritere å øke kompetanse til disse gruppene, sier Handal. Lærere og undervisere må utvikle solid profesjonsfaglig digital kompetanse for at elever og studenter skal kunne utvikle kompetansen sin, avslutter han.