I forslaget til statsbudsjett for 2026 økes rammebevilgningen til universiteter og høyskoler med 0,1 prosent.
Samtidig reduseres det innenfor denne rammen for «å frigjøre midler til omprioriteringer». Dette innebærer at noen vil oppleve kutt, mens andre opplever satsing, ifølge statssekretær Eileen Fugelsnes i Kunnskapsdepartementet.
NTNU og Universitetet i Oslo er blant vinnerne som prioriteres til flere satsinger i teknologi.
Omprioriteringer innenfor rammen innebærer i praksis mindre til frie midler til sektoren. Dette kommer på toppen av flere år med ostehøvelkutt og andre kutt.
Tung satsing på teknologi
Regjeringen er bekymret for rekrutteringen til realfag og teknologiske fag, og øker budsjettene til forskning og studieplasser innenfor kvanteteknologi, og fremragende forskning på nye teknologier som skal øke konkurransekraften i norsk næringsliv. Også Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU får midler for å motivere elever til å velge realfag- og teknologiutdanning.
Regjeringen satser også tungt på nasjonal infrastruktur for tungregning, og forskning på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.
Flere studieplasser i sykepleie og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
Regjeringen utvider tilbudet i sykepleie med 155 studieplasser, i tillegg til 60 studieplasser i profesjonsstudiet i psykologi og 20 studieplasser i medisin. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er også blant regjeringens prioriteringer i neste års budsjett.
Dette er ifølge statsråd Sigrun Aasland for å møte de store manglene i arbeidskraft i årene som kommer.
Studentenes økonomi bedres ikke
I forslaget til budsjett har regjeringen ikke prioritert en reell opptrapping av studiestøtten. Målet for regjeringen, og Unios krav, har lenge vært at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, og at den bør ligge på minst 1,5 G.
Regjeringen vil senere i høste nedsette et offentlig utvalg som skal se på hele ordningen med studiestøtte.