– Vi fanger ikke godt nok opp de reelle utfordringene kvinner møter i arbeidslivet. Det har store konsekvenser for kvinners helse, sykefravær og tilknytning til arbeidslivet. Prisen må kvinnene selv og storsamfunnet betale, sier Unio-leder Steffen Handal.
I dag kom Kvinnearbeidshelseutvalgets utredning der de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til nedsatt kvinnearbeidshelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet er beregnet til om lag 59 milliarder kroner årlig.
– Det koster samfunnet dyrt å ikke ta kvinners arbeidshelse på alvor, konstaterer Handal.
Kvinnearbeidshelseutvalget ble nedsatt for å kartlegge kvinners arbeidshelse og foreslå tiltak for å redusere fravær og frafall fra arbeidslivet. Sykefraværet hos kvinner er langt høyere enn hos menn. Det legemeldte sykefraværet var på 5,8 prosent i 2024 fordelt på 7,5 prosent for kvinner og 4,3 prosent for menn. I tillegg blir kvinner i langt større grad ufør, jobber deltid og ender opp som minstepensjonister.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, 76 prosent er kvinner. En stor del av dem jobber i utdannings- og helsesektoren som Kvinnearbeidshelseutvalget peker på har de største arbeidsmiljøutfordringene.
Særlig potensial for endring i kvinnedominert sektor
Det største potensialet mener utvalget ligger i tiltak som forsterker det systematiske arbeidsmiljøarbeidet særlig innen kvinnedominerte næringer og yrker. Arbeidet her preges av emosjonelle og relasjonelle krav i kombinasjon med mekaniske/ergonomiske belastninger.
– Kvinnedominerte yrker preges av store fysiske og psykiske belastninger kombinert med høye krav og lav grad av kontroll. Resultatet er et høyt sykefravær, uførhet og tidlig avgang fra arbeidslivet, sier Handal.
Omkring 60 % av kvinners sykefravær skyldes psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser.
– Utvalget stadfester at psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer øker særlig risikoen for de dominerende arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og spesielt til psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, sier Handal.
Kjønnsnøytral tilnærming må opphøre
Kvinners arbeidshelse har i lang tid vært underbelyst. Det var kvinnehelseutvalget som foreslo et eget utvalg for kvinners arbeidshelse. Et viktig funn i både Kvinnehelseutvalgets og Kvinnearbeidshelseutvalgets arbeid, er at en kjønnsnøytral tilnærming i praksis kan føre til at kvinners utfordringer ikke fanges opp.
Unio mener man må ha en kjønnsspesifikk tilnærming til arbeidslivet.
– Vi har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Når politikkutforming, arbeidsmiljøarbeid og lovverk utformes ut fra gårdagens arbeidsliv og uten å ta hensyn til at det er kjønnede forskjeller, videreføres en struktur som ikke tar høyde for kvinners spesifikke erfaringer i arbeidslivet, sier Handal.
Store besparelser
Ifølge en beregning fra Vista Analyse har gjort for Kvinnearbeidshelseutvalget, utgjør de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til nedsatt kvinnearbeidshelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet om lag 59 milliarder kroner årlig. Dette inkluderer produksjonstap, uførhet, behandlingskostnader og økte offentlige utgifter.
– Det sier seg selv at det er god økonomi å investere i forebyggende tiltak og bedre arbeidsmiljø, særlig i kvinnedominerte yrker der frafall og sykefravær er høyt. Her er store potensielle besparelser dersom tiltak iverksettes, sier Handal.
Utvalget mener at det finnes et betydelig gevinstpotensial – i størrelsesorden flere milliarder kroner – dersom vi lykkes med å redusere fravær og styrke kvinners arbeidstilknytning.
– Kvinnearbeidshelseutvalget mener endringer ikke er altfor kostnadskrevende og at det snarere er store besparelser å hente. Det har vi jo også sett i flere eksempler fra enkelte arbeidsplasser i barnehager og sykehus. Et godt og trygt arbeidsmiljø forutsetter at vi tar på alvor de utfordringene som faktisk finnes, sier Handal.
47 tiltak
Utvalget mener at det allerede finnes flere verktøy for å forebygge frafall og sykefravær, men at det i liten grad følges opp, og mener flere aktører må gå sammen for å fremme kvinners arbeidsmiljø og arbeidstilknytning; myndighetene, partene i arbeidslivet, kompetansemiljøer og virksomhetene lokalt. Det nye kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet må legges til grunn for satsingen. Utvalget mener at formidling av kunnskapsgrunnlaget i seg selv er et hovedtiltak.
Utvalget foreslår 47 tiltak, blant annet:
- En satsing på 250 millioner kroner over en 10-årsperiode på forskning og styrking av data- og dokumentasjonsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse
- Tiltak i IA-avtalen 2025-2028 må i større grad rettes inn mot kvinners arbeidshelse eller kvinnedominerte bransjer
- En helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse i regi av virksomhetene, partene i arbeidslivet, myndighetene og kompetansemiljøer
- En nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et av satsingsområdene
Utvalget peker på arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene, eksempelvis
- Organisering og ledelse som legger til rette for god oppfølging
- Virkemidler for håndtering av relasjonelle og emosjonelle belastninger
- Medbestemmelse og medarbeiderskap
- Arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid
- Økt utvikling og bruk av digitale og teknologiske hjelpemidler
– Nå foreligger det et solid faglig grunnlag som peker på konkrete forbedringspunkter og tiltak i arbeidslivet. Dette kunnskapsgrunnlaget må ikke bli liggende i en skuff. Myndighetene, partene og virksomhetene må ta ansvar og sørge for at det følges opp i praksis. Her må ikke minst arbeidsgiverne vise vilje til endring, sier Unio-leder Steffen Handal.
Unios representant i utvalget, Silje Naustvik, og utvalgsleder Nina Tangnæs Grønvold fortalte om arbeidet i kvinnearbeidshelseutvalget på Unios likestillingspolitiske frokostseminar 7. mars. Nina Stensrud Martin var konferansier. Det kan du se her: