Verdens viktigste likestillingsmøte, FNs kvinnekommisjon (CSW), nærmer seg slutten. I en tid der demokratiske verdier er under press, og kvinners rettigheter møter økende motstand, har det vært avgjørende å oppnå enighet om en politisk erklæring som forplikter verdenssamfunnet til å styrke likestillingen. Årets erklæring markerer en viktig milepæl, men kampen er langt fra over.
Deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet er grunnleggende for kvinners likestilling. Uten egen inntekt og gode arbeidsforhold, risikerer kvinner å forbli økonomisk avhengige og sårbare for diskriminering og vold. Derfor er kampen for arbeid og økonomisk selvstendighet en kjerne i fagbevegelsens likestillingspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt.
En viktig politisk erklæring, men ikke uten utfordringer
Årets kvinnekommisjon markerer 30-årsjubileet for Beijing-plattformen, fortsatt anerkjent som gullstandarden for likestilling. Ifølge ferske data fra FN svarer 1 av 4 stater at kvinners likestilling er dårligere enn for 30 år siden. Til tross for tilbakeslag, eller nettopp på grunn av tilbakeslag, har det i år vært spesielt viktig at FN-landene kunne enes om en ambisiøs politisk erklæring.
Erklæringen forplikter blant annet regjeringer til å styrke arbeidstakerrettigheter, sikre sosial beskyttelse og investere i omsorgssektoren. Samtidig ser vi at noen av de viktigste likestillingsspørsmålene, som kvinners rett til reproduktiv helse, er blitt utelatt fra erklæringen etter press fra konservative krefter.
– Vi har vunnet viktige kamper, men vi må holde trykket oppe. Retten til å organisere seg, retten til utdanning, helse og andre universelle velferdstjenester må forsvares. Forsvares sammen med retten til likestilling – hver dag, i hvert land, sier Kai Øivind Brenden, Unios representant i den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon.
Likestilling og demokrati henger sammen
Sterke demokratier er bygget på prinsippene om frihet, likhet og muligheten for alle til å delta i samfunnslivet uten diskriminering. Likevel ser vi i dag en farlig utvikling der kvinners rettigheter svekkes, både i autoritære regimer og i demokratier.
– Vi kan ikke se kampen for kvinners rettigheter isolert. Den henger sammen med kampen for demokrati, for arbeidstakerrettigheter og mot alle former for diskriminering, sier Brenden,
Tilbakeslag for likestilling
Det globale tilbakeslaget mot likestilling er ikke tilfeldig, men en trend registrert gjennom flere år. En trend med økende angrep på kvinners rettigheter, særlig når det gjelder tilgang til utdanning, helse, deltakelse, anerkjennelse og beskyttelse i arbeidslivet. Sist illustrert med den politiske situasjonen i USA. Der angripes ikke bare kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp, men også akademisk frihet og ytringsrommet for studenter og ansatte i utdanningssektoren. Offentlig ansattes rettigheter settes til side. Historier om masseoppsigelser, munnkurv og andre faglige overtramp øker dag for dag. Akademia er hardt rammet og varslet om å trekke statsstøtte til universiteter som tillater protester er nok et angrep på akademisk frihet og ytringsfrihet.
– Når kvinners rettigheter svekkes, svekkes også demokratiet. Utdanning er avgjørende for likestilling, og vi ser at angrep på kvinners rettigheter ofte går hånd i hånd med angrep på kunnskap og akademisk frihet, sier Ann Mari Milo Lorentzen, Utdanningsforbundets første nestleder som også leder kvinnebevegelsen i den internasjonale lærerorganisasjonen, EI.
Globalt samarbeid er nøkkelen
For å motstå dette tilbakeslaget, må vi styrke alliansene på tvers av land og sektorer. Fagbevegelsen, kvinneorganisasjoner og demokratiske bevegelser må stå sammen.
– Vi ser at tilbakeslaget er internasjonalt. Derfor må også vår kamp være internasjonal. Likestilling og demokrati henger sammen, og vi må kjempe for begge deler – overalt, avslutter Lorentzen.