Unios medlemmer er de som er mest interessert i å videreutdanne seg på universitets og høyskolenivå. Det kommer fram av en undersøkelse utført av Fafo for Kompetanseforbundet. – Det er gledelig og viktig for Norge at våre medlemmer i så stor grad ønsker bli enda mer faglig kompetente, sier Unio-fagsjef Eli-Karin Flagtvedt.
Undersøkelsen, som ble lansert på Arendalsuka i går, refererer til svar fra over 5000 tillitsvalgte i de fire hovedorganisasjonene Unio, Akademikerne, LO og YS, samt NITO og Norges Farmaceutiske forening.
Blant Unios forbund er det stor interesse for videreutdanning på universitets- eller høyskolenivå, hele 67 prosent av de tillitsvalgte har svart at det er svært stor eller ganske stor interesse for dette.
– Her skiller Unio seg ut med en høy svarprosent i forhold til de andre hovedorganisasjonene, der 44 prosent av de tillitsvalgte i Akademikernes forbund svarer det samme, sier fagsjef Eli-Karin Flagtvedt.
Videreutdanning er alt fra et emne til en hel grad. Alle videreutdanninger har en avsluttende eksamen med studiepoeng.
Unios medlemmer er også svært interessert i å etterutdanne seg. En etterutdanning foregår ofte i korte kurs, og gir deg ikke studiepoeng. Hele 8 av 10 tillitsvalgte i Unios forbund svarer at det er svært stor eller ganske stor interesse for etterutdanning på arbeidsplassen.
Det som overrasker Flagtvedt er at nesten 1 av 5 av Unio-forbundenes tillitsvalgte svarer at det er svært stor eller ganske stor interesse for høyere yrkesfaglig utdanning.
– Det er overraskende fordi fagskolenes tilbud først og fremst retter seg mot de som har en yrkesfaglig bakgrunn. Det er likevel positivt at noen av tilbudene i fagskolene kan være relevante for våre grupper.
Utilstrekkelig tilrettelegging og mangel på tid
Flere undersøkelser har tidligere vist at lav deltakelse i organisert opplæring skyldes lav interesse blant arbeidstakere. Fafos ferske rapport utfordrer denne oppfatningen. Bare 1 av 10 oppgir lav interesse som forklaring, mens 3 av 10 oppgir at det i liten grad legges til rette for å utvikle kompetansen til de ansatte på arbeidsplassen.
– Tid oppgis av mange som en stor hindring for deltakelse i kompetanseheving. Særlig Unios og Akademikernes forbund oppgir dette som årsak, med henholdsvis 44 og 48 prosent som svarer at arbeidspress i svært stor grad hindrer deltakelse, sier Flagtvedt.
Involveres ikke
Tillitsvalgte opplever selv at de i ganske liten grad involveres i kompetansekartlegginger på arbeidsplassen. Bare to av ti har i svært eller ganske stor grad vært involvert.
– De involveres i enda mindre grad i beslutninger om hvem som skal delta i kompetanseutviklingstiltak, bare 1 av 10 har i svært eller ganske stor grad vært involvert i dette. Det burde vekke arbeidsgiverne, sier Eli-Karin Flagtvedt.