Gode lønns- og arbeidsvilkår gjør studiene attraktive

Unio deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til profesjonsutdanningene. Men den kan ikke løses av utdanningsinstitusjonene alene.

Guro Lind representerte i dag Unio i høring om profesjonsnære utdanninger over hele landet (Meld. St. 19 (2023-2024) i Utdannings- og forskningskomiteen.

Å gjøre profesjonsstudiene mer attraktive handler i stor grad om å gjøre yrkene mer attraktive.

– Lønnsnivå, lønnsutvikling og arbeidsvilkår er sentrale faktorer. Dere stortingspolitikere har et stort ansvar for å møte det som er i ferd med å utvikle seg til et stort samfunnsproblem – vi har ikke nok kvalifiserte folk til å bære velferdsstaten, uttalte Lind.

Regjeringens ambisjon er å styrke kapasitet og kvalitet i praksis, veilederkompetansen og profesjonsnær undervisning.

– Det er bra. Men når vi leser tiltakene, er disse i all hovedsak rettet mot å fortsette med allerede igangsatte tiltak, og det er ingen konkret plan for hvordan regjeringen skal styrke kapasiteten. Bedre finansiering av praksis må på plass, og Unio ber om at arbeidet med endret finansieringsordning kommer i gang så fort som mulig, sa Lind.

Flere av forslagene i meldingen vil samlet sett svekke kvaliteten på profesjonsutdanningene. Dette gjelder kravene til opptak, som omtales både i opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen.

– Det gjelder forslagene om å tilby en kortere, komprimert PPU-master og unntak fra kravene om master for å søke opptak til PPU. Og ikke minst gjelder det regjeringens forslag om endrede krav til fagmiljø på masterutdanninger som har obligatorisk praksis, sa Lind.

Unio reagerer sterkt på den måten meldingen omtaler akademiseringen av profesjonsutdanningene.

– Koblingen mellom teori og praksis kan og bør bli bedre, men det løser vi ikke med å senke kravene til forskningskompetanse blant de som skal utdanne fremtidens profesjonsutøvere, utdypet Lind.

Med regjeringens forslag trenger førstelektorer og dosenter ikke lenger gjennomføre forskningsarbeid, men likevel oppnå førstekompetanse og telle med i 50 prosent-kravet til fagmiljøet.

– Ved disse og flere andre grep mener regjeringen at den styrker arbeidslivsrelevansen i studiene. I realiteten er dette en svekkelse av av profesjonsutdanningene, og av kompetansen lærere og sykepleiere tar med seg ut i sine yrker. Tiltakene virker panikkartede og vil på sikt svekke livsviktig kompetanse i samfunnet, sa Guro Elisabeth Lind til Utdannings- og forskningskomiteen.

 

Se opptak fra høringen her: