Det grønne skiftet er en grunn til at det offentlige eierskapet bør styrkes. Staten skal drive aktivt eierskap for å sikre bærekraftige investeringer. – Samfunnets ressurser og infrastruktur skal tilhøre fellesskapet og bidra til verdiskaping og velferd, skriver Unios sjeføkonom Erik Orskaug i innspillet til regjeringens arbeid med eierskapsmeldingen.
Det er ingen tvil om at offentlig eierskap har bidratt til økt konkurransekraft, til trygge arbeidsplasser og til finansiering av velferd, mener Unio. Statlig eierskap skal sette viktige standarder for miljø, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og åpenhet. Derfor er det et viktig arbeid som nå gjøres i regjeringen med den nye eierskapsmeldingen.
Energi og ny, bærekraftig industri
De ekstremt høye el-prisene har ventelig hatt bremsende effekt på politiske ønsker om å selge kommunale kraftverk til private eller å delprivatisere Statkraft. Unio mener utbyggingen av vindkraft til havs må gjennomføres innenfor statlige rammer. Det vil sikre både inntekter, styring og bærekraft. Skattesystemet må også gjennomgås med tanke på å sikre at grunnrenta i de ressursbaserte næringene tilfaller fellesskapet.
Ekstraavkastning eller grunnrente oppstår i en rekke næringer. Grunnrente er en ekstra skatt i næringer med ekstraordinær avkastning. Grunnrenteskatten går til staten. Den ekstraordinære avkastningen oppstår ved utnyttelse av begrensede naturressurser.
– Norge har lang tradisjon for å sikre fellesskapets interesser i utnyttelsen av våre naturressurser, så som vannkraft, olje og gass. Denne tradisjonen må føres videre på nye områder der det oppnås ekstraavkastning eller såkalt superprofitt, ifølge Unio og sjeføkonom Erik Orskaug.
Det bør innføres grunnrentebeskatning i blant annet oppdrett, havbruk (som havbrukskatteutvalget foreslo) , fiske og telesektoren.
Eierskap til velferdsstatens kjernetjenester
Unio mener staten må spille en aktiv rolle i satsingen når investeringer i ny bærekraftig industri etter hvert skal erstatte olje- og gassvirksomheten. Eierskapsmeldingen må ha som overordnet rettesnor at offentlig eierskap bidrar til at vi når klima- og bærekraftmålene, og at samfunnsansvaret synes i drift og investeringer.
I tillegg til de nye utfordringene, må offentlig eierskap i sektorer og enkeltnæringer fortsatt sikre nasjonal kontroll over viktig infrastruktur. Det er viktig å sikre at hovedkontor og forskningsvirksomhet ikke flyttes ut av landet. Som en integrert del av eierskapspolitikken må forsknings- og innovasjonsarbeidet gis en mer fremtredende plass.
Statlig og kommunalt eierskap kan sikre viktige politiske mål som offentlig drift av sykehus, sykehjem, barnehager, skoler, universiteter og høyskoler.
Det gjelder også statlig virkemiddelapparat i nærings- og energipolitikken. I mange land drives disse oppgavene av privateide selskaper. Der får folk tilgang til tjenester via forsikringsløsninger eller de må betale markedspriser. Det er i liten grad tilfelle i Norge. Her er det relativt bred enighet om at hovedtyngden av disse oppgavene skal eies, finansieres og drives av det offentlige.
Hvor mye skal staten eie?
På velferdsstatens kjerneområder er det ikke et spørsmål om staten skal eie, men hva og hvor mye staten skal eie. Spørsmålet er også hvor mye som skal finansieres gjennom skatt som kan gi alle lik tilgang til velferdstjenestene.
Viktige kjernetjenester på velferdsområdet som helse, omsorg og utdanning skal eies, finansieres og drives av det offentlige.
Det som taler for å stramme inn på bruk av private aktører som driver for det offentlige på disse tjenesteområdene er at det offentlige ofte ikke klarer å inngå kontrakter som er gunstige nok for fellesskapet.
Videre er det ofte problemer og kostnader knyttet til kontroll med private aktører, noe som svekker tjenestene. Vi ser også at organiseringen av denne type virksomhet, når den utføres av private selskaper, ikke støtter opp om den norske arbeidslivsmodellen. De private driverne har ofte lavere lønn til de ansatte og dårligere pensjonsordninger.
Eierskap er i næringsvirksomhet
I Norge har staten har gått med store overskudd grunnet inntektene fra petroleumsvirksomheten. Det forklarer en del av eierskapet. Mye av overskuddet er plassert i obligasjoner, aksjer og eiendom i utlandet. En del av overskuddet er tatt inn i norsk økonomi for å styrke velferden og for å styrke infrastruktur og verdiskaping. Dette har gjort det mulig for Norge å føre en mer offensiv statlig eierskapspolitikk enn andre land, uten disse ekstrainntektene.
Flere fordeler ved å styrke eierskapet
I Norge går diskusjonen om det statlige eierskapet særlig på hva staten skal eie i næringsvirksomhet. Unio vil peke på at det i næringspolitikken er mange gode grunner for offentlig eierskap og aktiv eierskapspolitikk:
- Sikre nasjonal kontroll, hovedkontorfunksjon og nøkkelkompetanse i Norge
- Beholde forsknings- og utviklingsaktivitet i Norge
- Sikre at grunnrente fra utnyttelse av naturressurser tilfaller fellesskapet
- Korrigere markedssvikt
- Sikre viktig infrastruktur og samferdselsløsninger
- Sikre tilbud der det er fallende gjennomsnittskostnader (f.eks. jernbane)
- Sikre strategisk næringsvirksomhet og nasjonal forankring av viktige selskaper
- Sikre sikkerhet og best mulig forsvar mot industrispionasje og sabotasje
Statlig eierskap er også viktig i et bredere og langsiktig perspektiv. Ved å gå inn med kapital på eiersiden, kan staten bidra positivt til langsiktig næringsutvikling og eierskap.
Les mer om Unios innspill til regjeringen Støres arbeid med ny eierskapsmelding