Flomlyset som er satt på sykepleiernes og lærernes innsats under koronaen bør gi resultater. Det er oppsummert Unios likestillingspolitiske frokostseminar i dag. – Det var noen utfordringer som var der i arbeidslivet også før pandemien og som en ikke har tatt fatt i, og som nå har fått et flomlys over seg, sa forsker Mari Teigen.
Vi fikk høre hvordan lærerne snudde seg rundt på rekordtid, og at sykepleierne var noen dager unna å stå uten verneutstyr. Forsker Mari Teigen oppsummerte det slik:
– Det som jeg tror er viktig og som regjeringens egen perspektivmelding er klar på, er at det er et stort rekrutteringsbehov i yrker i offentlig sektor. Det vil vi slite med i lang tid fordi det betaler seg dårlig i jobbe i sektoren og det er for mye deltid. Hvis du taper lønnsmessig og arbeidstidsmessig, får du ikke menn inn i disse yrkene. Derfor trengs det grep.
Hun trakk fram den omfattende deltiden og lønnsstatistikken fra fjoråret som viser at offentlig sektor er taperne.
– Vi trodde applausen skulle føre til et lønnsløft, men så var det det motsatte som skjedde. Arbeidsgiverne og staten er ansvarlige for lønna. Er det måter vi kan justere dette på? Jeg har ikke svaret på det. Men politikerne må være tydelige i sine signaler på hvordan endre dette, sa hun.
Marit Himle Pedersen presenterte en spørreundersøkelse blant lærerne. Den viste blant annet at 87 prosent av skolelærerne og rektorene sier koronaen har ført til merarbeid som det ikke blir kompensert for.
Unio-nestleder og nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Silje Naustvik, presenterte en omfattende undersøkelse om hvordan sykepleierne opplever pandemien. Den viste blant annet at fire av ti sykepleiere mener arbeidssituasjonen har gått ut over deres psykiske helse, spesielt de unge sykepleierne svarer dette.
Kjønnsrollene forsterkes hjemme
På frokostseminaret fikk vi også høre at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret forsterkes i familien under en pandemi. Det kommer fram i en spørreundersøkelse gjort blant norske familier under nedstengningen.
– Når det kniper på hjemmebane, tar kvinnene merbelastningen. Dette burde være en fantastisk mulighet for menn til å ta større ansvar hjemme, men det skjedde ikke. Samtidig viser vår undersøkelse at kvinner er tilfredse med livet under koronaen. Betyr det at de faktisk liker å ta ansvaret hjemme, spurte seniorrådgiver Lars Kolberg i LDO og prosjektleder for undersøkelsen.
– Skal menn ta et skritt fram på hjemmebane, må kvinnene ta et skritt tilbake, var oppfordringen hans.
Abid Raja: – Endring er mulig
Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja snakket mye om innvandrernes situasjon under koronaen, og at det trengs holdningsendringer – også blant innvandrerne selv.
– Det evige maset om at du skal gifte deg, må opphøre! Retten til å velge selv skal være like mye en rett blant innvandrerkvinner som alle andre.
Han er optimistisk.
– Når likestilling er en verdi i et samfunn, vil minoritetene lettere følge etter, sa han og brukte seg selv som eksempel:
– Det er mulig å gjennomføre en verdireise i løpet av én generasjon. Jeg er født i Norge og foreldrene mine er konservative pakistanske foreldre. Mine to døtre vokser derimot opp i en likestilt familie. Det er jeg stolt av. Det nytter å utgjøre en forskjell. I den forbindelse vil jeg rette dagens moralske pekefinger til pakistanske menn. De er mindre positive til likestilling enn andre menn med innvandrerbakgrunn.
Seminaret ble forbilledlig ledet av Hilde Louise Asbjørnsen, som avsluttet med å hylle en av sine heltinner, Bokken Lasson, i et utdrag fra forestillingen som egentlig skulle gått på Edderkoppen i disse dager, men som er utsatt på grunn av koronaen.
Du kan se hele frokostseminaret her