Gevinstene av kunstig intelligens må også komme de ansatte til gode, ikke bare gi effektivisering. Det var budskapet fra Unio-leder Steffen Handal da han deltok på et frokostmøte i digitaliserings og forvaltningsdepartementet.
Den 2. oktober i år signerte partene en intensjonsavtale med regjeringen om bruk og utvikling av KI.
På departementets frokostseminar fredag morgen presenterte forsker Stian Bragtvedt ved Nordlandsforskning rapporten «Kunstig intelligens og algoritmisk ledelse i arbeidslivet». Rapporten gjennomgår forskningslitteratur om erfaringer med bruk av kunstig intelligens i ledelse og i virksomheter.
«Politisk fantasi» mangler
– Alle er positiv til partssamarbeid, men hva vil vi og hva skal vi mene om den nye teknologien? Hva skal vi medvirke i, hva skal vi bruke partsmakten til? Forskning fra Østerrike og Norge viser at dette ikke er avklart, det er det vi kaller «lite politisk fantasi», sa han blant annet.
I panelsamtalen etterpå tok Unio-lederen opp spørsmålet om hva partene vil oppnå med KI.
– Vi må erkjenne som parter at vi har begrenset kunnskap. Hva kan vi gjøre for å hente ut mest mulig effekt, men hvilken effekter er det vi vil hente ut? Målformuleringer blir viktig. Og en ydmykhet for at vi her ikke stiller med ferdige krav og løsninger, sa han.
– Profesjonelt skjønn er ingen rest-kompetanse
KI står på agendaen i staten, men få tillitsvalgte opplever stor innflytelse. Det viser en ny evaluering av hovedavtalen i staten, gjennomført av AFI. KI har vært på agendaen i partssamarbeidet i 90 prosent av de undersøkte statlige virksomhetene og vært tema i partssamarbeidet for 73 prosent av de tillitsvalgte på virksomhetsnivå. Likevel opplever bare 11 prosent av de tillitsvalgte mye eller svært mye innflytelse på bruken av KI.
Handal understreket at de ansatte må involveres tidlig for å sikre god medbestemmelse. Han framhevet også at det menneskelige, profesjonelle skjønnet må veie tyngre enn maskinenes vurderinger.
– Profesjonelt skjønn er ingen rest-kompetanse. Det er en kunnskap vi skal bruke for å ta i bruk KI. Det må utvikles spesifikke verktøy for hvordan vi skal bruke KI, og det må gjøres før KI blir tatt i bruk, sa han.
– Kognitivt arbeidsmiljø viktig
Han uttrykte bekymring for hvordan KI påvirker arbeidsmiljøet.
– Et begrep som «kognitivt arbeidsmiljø» er viktig for oss å ta med inn i forhandlinger om KI. Hva gjør det med oss rent kognitivt når for eksempel halve staben er KI-agenter, spurte Unio-lederen.
Du kan se opptak av seminaret her