– Med mer fleksibel praktisering mener vi at det må kunne være mer fleksibilitet rundt frontfagsramma, og at lønn i større grad må kunne brukes som virkemiddel for å allokere arbeidskraft. Det sa Unios sjeføkonom, Fredrik Haugen, da han deltok i debatt om spenninger i frontfagsmodellen i Arendalsuka.
Unio mener det er nødvendig for å sikre at vi klarer å rekruttere og beholde nok arbeidskraft til at vi også i fremtiden har gode offentlige tjenester og velferdsordninger.
Det er for store forskjeller i lønningene for utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor i dag.
Unios sjeføkonom, Fredrik Haugen, møtte sjeføkonomene i NHO og LO Øystein Dørum og Roger Bjørnstad, mens NHOs Victoria Sparman ledet debatten.
Steinar Holden innledet med en presentasjon av modellen.
Lønn som virkemiddel for rekruttering
Unios sjeføkonom slo fast at Unio støtter frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen, og at modellen har bidratt til at vi har både lav ledighet, høy sysselsetting og relativt små inntektsforskjeller.
Samtidig har Unio i lengre tid tatt til orde for en mer fleksibel praktisering av modellen.
NHOs og LOs sjeføkonomer argumenterte for en mer rigid anvendelse av frontfagsrammen. De anså ikke lønn som det beste rekrutteringsvirkemidlet i debatten.
Oppgjør om fordeling og ramme
Fredrik Haugen tok også et oppgjør med påstandene fra enkelte hold om at Unios kamp i årets lønnsoppgjør for å beholde tariffavtalen i staten var et angrep på frontfagsmodellen.
Han viste til at konflikten handlet om hvordan lønnsmidlene skulle fordeles, ikke om størrelsen på ramma i statsoppgjøret.
Poenget med frontfagsmodellen er at tariffområdene som forhandler etter frontfaget skal legge til grunn den samme ramma som frontfaget anslår. Fordelingen av lønnsmidlene er ikke en del av modellen.
Flere offentlige utvalg, også det siste Holden-utvalget som la fram sin utredning i desember i fjor, slo fast at det er opp til partene i de ulike forhandlingsområdene – også i staten – å fordele ramma innenfor sitt område.