Bare sju land får toppkarakter i årets Global Rights Index. Europa og Amerika når sine laveste nivåer noensinne. – Dypt bekymringsfullt, sier Unio-leder Steffen Handal.
I dag lanserer den globale fagorganisasjonen ITUC sin årlige rapport om arbeidstakerrettigheter i verden. Global Rights Index 2025 gir et alvorlig signal: Arbeidstakerrettigheter svekkes dramatisk, og situasjonen for fagorganiserte er forverret på alle kontinenter – også i Europa.
– Når retten til å organisere seg, streike og forhandle undergraves i land etter land, så trues fundamentet for demokratiet. Arbeidstakerrettigheter er ikke et særkrav fra fagbevegelsen – det er grunnleggende menneskerettigheter, sier Unio-leder Steffen Handal.
Verst på ti år
Global Rights Index 2025 viser at:
- Bare 7 av 151 land får toppkarakter for respekt for arbeidstakerrettigheter – ned fra 18 for ti år siden.
- Europa og Amerika har sine dårligste resultater siden målingene startet i 2014.
- 87 % av landene bryter streikeretten. 80 % undergraver retten til kollektive forhandlinger.
- Fagforeningsledere er drept i blant annet Colombia, Guatemala og Sør-Afrika.
- Arbeidstakere ble arrestert i 71 land. Vold mot arbeidstakere ble rapportert i 40 land.
– ITUC-rapporten viser en systematisk innsnevring av rommet for sivilsamfunn og uavhengige fagforeninger. Det er en utvikling vi også har sett i Europa, inkludert i land vi vanligvis regner som stabile demokratier. Vi må ikke tro at dette bare skjer «andre steder», advarer Handal.
Et varsko om demokratiet
I sin presentasjon av rapporten slår ITUCs generalsekretær Luc Triangle fast at vi er vitne til «en milliardær-styrt motrevolusjon mot demokratiet».
– Når rettigheter svekkes og fagbevegelsen presses tilbake, er det ikke tilfeldig. Det skjer i kjølvannet av tiår med avregulering, svekkede velferdsstater og økte forskjeller. Dette skaper grobunn for ekstremisme og autoritære krefter. Det må vi stå samlet mot, sier Handal.
– Trenger en sterk global fagbevegelse
Unio er medlem i den globale fagbevegelsen og deltar aktivt i internasjonale organer som ILO og ITUC. Ferske tall fra ITUC viser at tre av fem verdensregioner nå har forverret seg i løpet av det siste året. Verst er situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika.
– Unios engasjement i internasjonal fagbevegelse handler om solidaritet – men også om vår egen fremtid. Arbeidstakeres rettigheter kan ikke tas for gitt. Det handler om trygghet i arbeidslivet, ytringsfrihet og demokrati for oss alle, sier Handal.
Han viser til at årets Global Rights Index lanseres formelt 10. juni under den internasjonale arbeidskonferansen i Genève:
– ITUCs indeks er et viktig verktøy i arbeidet for anstendige arbeidsvilkår. På den årlige ILO-konferansen møtes myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er en viktig arena for å kjempe for et bedre arbeidsliv nasjonalt og globalt, slutter Steffen Handal.
Dette er ITUC Global Rights Index:
- Gir en årlig vurdering av arbeidstakerrettigheter i 151 land.
- Basert på ILO-konvensjoner og rapporterte brudd fra april til mars.
- Landene rangeres fra 1 (best) til 5+ (verst, total rettsløshet).
- 2025-rapporten viser det laveste antallet toppkarakterer og den største spredningen av alvorlige brudd siden 2014.
2025-rapporten viser blant annet at:
De 10 verste landene for arbeidstakere er: Bangladesh, Belarus, Ecuador, Egypt, Eswatini, Myanmar, Nigeria (NY), Filippinene, Tunisia og Tyrkia.
Syv land har fått en dårligere vurdering enn sist: Argentina, Costa Rica, Georgia, Italia, Mauritania, Niger, Panama.
I 12 land har forholdene forverret seg så kraftig – på grunn av konflikt og tilsvarende sammenbrudd i rettsstaten – at de nå har fått den laveste mulige vurderingen. Disse landene er Afghanistan, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Haiti, Libya, Myanmar, Palestina, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Syria og Jemen.
Bare tre land har fått en bedre vurdering i 2025: Australia, Mexico og Oman.
De syv landene som fikk toppscore i ITUC Global Rights Index 2025 er: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Island og Irland. Disse landene er de eneste som fikk beste vurdering av totalt 151 land. Dette innebærer at de har sporadiske, men ikke systematiske, brudd på arbeidstakerrettigheter og regnes som best i verden på dette området.
