Et utvalg foreslår å opprette en digital plattform som skal gi bedre oversikt over etter- og videreutdanningstilbud. – Dette er et viktig steg for å koble tilbud og etterspørsel bedre, og det gir både arbeidsgivere og arbeidstakere mulighet til å jobbe mer målrettet, sier fagsjef Eli-Karin Flagtvedt i Unio.
Hun er Unios representant i det partssammensatte utvalget som i dag legger fram en utredning om hvordan man kan legge til rette for omstilling og læring i arbeidslivet: NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst.
– Informasjon om kompetansebehov og kompetansetilbud er ofte fragmentert, noe som gjør det vanskelig å jobbe systematisk med kompetanseutvikling både i virksomheter og på regionalt og nasjonalt nivå. Dessuten har ikke utdannings- og opplæringstilbydere tilstrekkelig innsikt i arbeidslivets behov, noe som gjør det vanskelig å tilby egnede opplæringstilbud, sier Flagtvedt.
Derfor ønsker utvalget en digital kompetanseplattform som kan gi bedre oversikt over tilbudene og sikre at de treffer behovene i arbeidslivet.
Må styrke partssamarbeidet
I tillegg foreslår utvalget å utvikle en langsiktig plan for kompetanseutvikling i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
– Vi har etterlyst et mer effektivt og strategisk samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, både nasjonalt og regionalt. Dette er en forutsetning for at kompetansetiltak skal være kunnskapsbaserte og treffsikre, sier Flagtvedt.
Regionale kompetansefora er ennå ikke helt etablert i alle fylker. Utvalget mener at disse må utvikles til å bli sterke samarbeidsarenaer for regional kompetanseutvikling. Der disse er etablert, fremstår de som nyttige arenaer for informasjonsutveksling og for etablering av felles situasjonsforståelse.
– Alle hovedorganisasjonene bør være representert i samarbeidet. I dag er det ikke tilstrekkelig bredde i dette partssamarbeidet, sier Flagtvedt.
Kostbar, men gir gevinster
Et dilemma med investering i kompetanse er at den er kostbar på kort sikt, men kan gi store gevinster på lengre sikt.
– Det finnes ingen quick-fix-løsninger på dette dilemmaet, og utvalget peker på flere mulige løsninger, uten at det er full enighet om alle. For Unio har det vært viktig å fremheve at arbeidstakere med høy utdanning trenger kontinuerlig kompetanseutvikling på lik linje med andre grupper.
Flagtvedt viser til en tidligere undersøkelse som viser at Unio-forbundenes grupper er de som er mest interessert i etter- og videreutdanning i høyere utdanning. Utilstrekkelig tilrettelegging på arbeidsplassen, lite tid og manglende involvering er noen av hindringene for kompetanseutvikling på arbeidsplassen, viser undersøkelsen fra Fafo.
I en fersk rapport om digital teknologi og KI blant Unio-forbundene, etterlyser informantene mer systematiske og tilpassede kompetansehevingstiltak fra arbeidsgivers side, og at det må settes av nok tid og ressurser til kompetanseheving.
– Dette illustrerer at kompetansebehovet – og viljen til videre kompetanseutvikling – er til stede blant Unio-forbundenes grupper. Dette må partene ta på alvor, avslutter Eli-Karin Flagtvedt.