Unge kvinner (og menn) vil ha et bedre arbeidsliv i offentlig sektor

Fast jobb, anerkjennelse av utdanningen sin, mer fleksibilitet, tilrettelegging i forbindelse med barsel og småbarnsliv, god lønn og latter på jobben er faktorer kvinner tiltrekkes av i arbeidslivet.

Det kom fram på Unios likestillingspolitiske frokostseminar der vi spurte hvordan kvinner tilpasser seg dagens arbeidsliv.

Mange av faktorene ovenfor gjelder i liten grad for store grupper i offentlig sektor.

– Fast jobb, svarte forbundsleder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet på spørsmål om hvilket arbeidsliv medlemmene hennes ønsker seg.

– Bare halvparten av vitenskapelige ansatte har fast jobb. Du er ikke fastere enn så lenge du kan skaffe din egen lønn – altså finansiere din egen forskning. Det er en dedikert gjeng, fire av fem sier de bruker fritiden til forskning, Fast jobb og muligheten til å levere i jobben i arbeidstiden er viktige faktorer for oss.

Forbundsleder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet trakk  blant annet fram emosjonelt stress og stadige krav som går utover den kompetansen hans medlemmer faktisk har.

– Vi må dessuten være på vakt over nedvurdering av kunnskap og bruk av termer som «såkalt høyere utdanning» om kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor.

Forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund påpekte at likestilling ikke handler om at alle skal behandles likt.

– Man må tilrettelegge utfra hver enkeltes livssituasjon. Når bare 10 prosent av alle i operativ tjeneste i politiet er kvinner, tilrettelegger man ikke for at kvinner går inn i denne tjenesten. Politiet skal gjenspeile samfunnet. Det gjør det ikke når publikum ikke møter kvinner i førstelinja.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen trakk fram flere L-er:

– Ledelse – det går ikke å måtte lede 93 ansatte, det sier seg selv. Læring – faglig utvikling er en av de viktigste elementene spesielt for sykepleiere i distriktene. Lønn! Det er like viktig for sykepleiere som for alle andre.  Liv laga – det må være mulig å kombinere en full jobb med privatlivet. Og det siste er latter. Vi får det ikke til å funke om det ikke er artig på jobb.

Andreas Aass-Engstrøm og Gro Lillebø. Foto: NSF

Forfedrenes arbeidstidsregimer og arbeidsmiljø på sykehusene – hvordan står det seg for dagens menn og kvinner? Til å svare på dette inviterte vi Andreas Aass-Engstrøm, lege i spesialisering i gastromedisin på Sykehuset i Vestfold og foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening til samtale med NSF-nestleder og spesialsykepleier Gro Lillebø.

– I min generasjon er det vanlig at jeg tar like stort ansvar på hjemmebane, men vi har et arbeidsregime på sykehusene som ikke tar høyde for dette. Dette er et varslet problem og gjelder egentlig alle i offentlig sektor, sa Andreas Aass-Engstrøm.

– Allikevel fortsetter sykehusene som før. I tillegg er det helt andre tider enn før med større forventninger hos pasientene, og antall arbeidsoppgaver har eksplodert. Et vesentlig poeng er at vi belønnes veldig godt for å jobbe overtid. Jeg må overbevise om at jeg kan bli en god lege selv om jeg ikke jobber 50 timer i uka. Hvis sykehusene fortsetter som nå, vil de ikke få folka de trenger. Høyt utdannet personell slutter og begynner å jobbe et annet sted, sa han.

Gro Lillebø dro opp sykepleiernes historie fra tiden de bodde på sykehusene, til i dag hvor de gamle strukturene fortsatt henger igjen både når det gjelder synet på sykepleieryrket og at lønna ligger langt bak mannsdominert sektor.

– Hvis helsevesenet skal klare beholde arbeidskrafta, må det skje endringer. Vi må tilpasse HMS, arbeidstid og arbeidsforhold som gjør at folk ønsker å være der. Og vi må ha en lønn til å leve av, sa hun blant annet.

Runar Bakken Foto: Kristin Henriksen/NSF
Runar Bakken Foto: NSF

Dosent emeritus Runar Bakken ved Universitet i Sørøst-Norge mener det sitter en forventning dypt i vår kultur at yrkesutøvere i kvinnedominerte yrker skal strekke seg langt.

– Forventningene er at det er en kvinne, og at denne kvinnen er omsorgsfull. Dernest forventer man at du kan sette en sprøyte. Fra slutten av 90 tallet så vi at flinke kvinner heller begynte på andre utdanninger, som medisin og juss. Nå er det kvinner fra andre lag enn borgerskapet som rekrutteres til sykepleieryrket. I høst stod 800 studieplasser ledig, det stikker dypt at dagens jenter ikke ønsker seg til omsorgsyrkene.

Ingrid T. Mæhre  er ansatt på Politihøgskolen som stedlig leder i Operativ avdeling i Kongsvinger, og fullførte like før jul sin master i politivitenskap.  Hun ville finne ut hvorfor kvinnene forsvinner ut av patruljetjenesten før det er gått tre år. Bare 10 prosent i patruljetjenesten er kvinner.

Ingrid T. Mæhre Foto: Kristin Henriksen/NSF
Ingrid T. Mæhre Foto: NSF

–  Kvinnene blir diskriminert når de kommer fra fødselspermisjon. De får ikke tilstrekkelig fleksibilitet og turnustilpassing er det ikke snakk om. Resultatet er at kvinner så å si ikke finnes i politibilen lengre. Kvinnelige rollemodeller forsvinner, sa hun.

De som blir i tjenesten, har ledere som har et system for å ta de i mot etter permisjon.

– Ressurssituasjonen i politiet diskriminerer kvinner. Dette er fullt mulig å løse ved å sette sammen patruljer på en annen måte, sa Ingrid T. Mæhre.

Adrian Farner Rogne Foto: NSF

Adrian Farner Rogne er forsker på institutt for samfunnsforskning og er tilknyttet forskningssenteret Core – senter for likestillingsforskning. Han redegjorde for et pågående forskningsprosjekt om deltidsarbeid, fleksibilitet og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Det kan du se ved å klikke inn på opptaket av arrangementet her: