Unios tariffhistorie – hovedoppgjøret 2014
Tariffområde Oslo kommune
Forhandlingsleder Terje Vilno og nestleder Silje Naustvik i Unio Oslo kommune.
Unio kom til enighet med Oslo kommune i årets tariffoppgjør 27. mai. Det betyr at det ikke blir streik i Oslo. – Vi har fått gjennomslag for mange av våre viktige krav, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo kommune.
I årets oppgjør var det viktig for Unio å få gjennomslag for blant annet krav om bedre lønnsmessig uttelling for utdanning og kompetanse, og at det skulle settes av penger til sentrale lønnsmessige tiltak. I tillegg var det viktig å bevare gode avtaler om arbeidstid for lærere i barnehage og skole. Kravene er langt på vei innfridd.
Den økonomiske rammen for oppgjøret er på om lag 3,3 prosent. Det er på linje med oppgjøret i staten og KS. Vilno skulle gjerne sett at man kom lenger på økonomi.
– Fordelingen av oppgjøret er akseptabelt. I den økonomiske rammen er det satt av penger til justeringer. Det er noe vi krevde og noe som er viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier han.
Det skal forhandles om justeringer til høsten. Da vil enkelte grupper kunne få tillegg utover det generelle tillegget som gis nå. Hva som blir det endelige resultatet for den enkelte vil avhenge av resultatet i disse justeringsforhandlingene og uttelling i de lokale forhandlingene.
Berømmer kommunen
Forhandlingsleder Vilno sier han er glad for at partene nå har kommet til enighet.
– Det har vært en krevende mekling. Men dialogen med Oslo kommune har hele tiden vært konstruktiv. Det har vært utslagsgivende for at vi nå har en løsning, sier han.
Økonomi
- Generelle tillegg på 1,9 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner, med virkningstidspunkt fra 01.05. 2014.
- Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,63 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra 01.05. 2014.
- Lokale forhandlinger på 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra 01.07. 2014.
Den økonomiske rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på om lag 3,3 prosent.
Kompetanse
Unio hadde som krav i forhandlingene at kompetanse skal lønne seg bedre for ansatte i Oslo kommune. Partene er enige om at de lokale partene i virksomhetene skal ha et systematisk fokus på kompetanseutvikling.
– Unio er fornøyd med at Oslo kommune forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling. Det vil hjelpe Oslo kommune til å rekruttere og beholde høyt utdannede ansatte, noe som igjen vil sikre innbyggerne tjenester av høy kvalitet, sier Vilno.
Arbeidstid barnehage
Oslo kommune krevde full styringsrett over barnehagelærernes arbeidstid, og ingen sikring av tid til planlegging. Unio mente at dette kravet ville svekket kvaliteten i barnehagene kraftig. Under forhandlingene frafalt kommunen kravet, noe som betyr at ubunden tid til planlegging fortsatt gjelder. Det er Vilno svært fornøyd med.
– At kommunen gikk bort fra kravet om å fjerne tiden til planlegging i barnehagen viser at de har lyttet til oss og tatt våre innvendinger på alvor. Det er vi svært fornøyd med. Det har vært stort engasjement blant barnehagelærerne i Oslo for å bevare dagens ordning, noe som trolig har bidratt til at avtalen opprettholdes, sier han.
Arbeidstid skole
Partene er enige om at elevene skal sikres lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse og med muligheter for individuell og kollektiv profesjonsutvikling. Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Osloskolen videreføres. Det iverksettes imidlertid to forsøk, hver ved 20 av Oslos 175 skoler.
Det ene forsøket innebærer en ukentlig tilstedeværelse på 35 timer. Det andre er basert på en revitalisering av dagens avtale. For begge forsøkene ligger flere viktige forutsetninger til grunn.
For Oslo kommune har det vært viktig at å få til en forsøksordning med klare rammer knyttet til leseplikt, tilstedeværelse og arbeidsårets utstrekning. For Utdanningsforbundet har det vært særlig viktig med en prosess hvor lærere og ledere selv vurderer hvilke arbeidstidsordninger som best tjener elever og lærere på deres skole. Partene er fornøyde med å ha kommet til enighet om disse to forsøkene.
– Partene er enige om at disse forsøkene kan være et godt bidrag til utvikling av Osloskolen, sier Terje Vilno.
Sykepleierne
NSF har i tillegg fått gjennomslag for kravet om at stillingskode 59, spesialutdannet sykepleier, skal omfatte flere spesialutdanninger enn i dag. Blant annet vil dette bety at sykepleiere med spesialutdanning i for eksempel rus, palliasjon og demens nå har mulighet til å bli avlønnet som spesialutdannet sykepleier på linje med for eksempel spesialutdanning som psykiatrisk sykepleier. Også andre spesialutdanninger er aktuelle.