Unios tariffhistorie – hovedoppgjøret 2014

Tariffområde KS

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en høyere ramme og en bedre fordeling, men samlet sett over to år er det et akseptabelt resultat, sier Ragnhild Lied, forhandlingsleder i Unio kommune.

Forhandlingene om ny hovedtariffavtale, inkludert ny arbeidstidsavtale for skoleverket, SFS 2213, startet 3. april 2014 og ble avsluttet 30. april 2014 med brudd mellom KS og alle forhandlingssammenslutningene.

Meklingen startet 5. mai 2014 og foregikk fram til 25. mai. Etter åtte timers mekling på overtid, la mekleren fram et forslag som Unio kommunes forhandlingsutvalg anbefalte. Ved svarfristens utløp 25. juni 2014 svarte 9 av Unios 10 medlemsorganisasjoner i KS-området ja til forslaget til ny hovedtariffavtale. Utdanningsforbundet svarte, etter uravstemning, nei til forslaget (inkludert forslaget til SFS 2213). Her stemte 73 prosent nei til avtalen, mens 27 prosent stemte ja. Deltakelsen var på hele 67 prosent.

Utdanningsforbundet hadde omtrent 8000 medlemmer i streik i 40 kommuner og fylkeskommuner. Etter at streiken hadde vart i 62 dager, kom partene fram til et nytt forslag som ble anbefalt av begge parter. Uravstemningen etter streikens slutt ga følgende resultat: 79 prosent stemte ja, 21 prosent stemte nei. Også Skolenes Landsforbund (LO), Norsk Lektorlag (Akademikerne) og Musikernes Fellesorganisasjon (LO) var i streik. De kom alle til enighet samtidig som Utdanningsforbundet.

Unios overordnede krav

Unio krevde at profilen i oppgjøret måtte gi bedre lønnsnivå og -utvikling for ansatte med universitets- og høyskoleutdanning. Den økonomiske rammen for oppgjøret måtte minst være på linje med industrien samlet, og i tillegg måtte det kompenseres for etterslepet i skoleverket. Lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte grupper med høyere utdanning i offentlig sektor og tilsvarende mannsdominerte grupper i privat sektor måtte reduseres.

Unio hadde følgende økonomiske krav:

  • Generelt prosentvis tillegg til alle ansatte i kapittel 4 med tilsvarende justering av minstelønnssatsene.
  • Særskilt heving av minstelønnssatsene for stillinger med krav om universitets-/høyskoleutdanning generelt og særlig for undervisningsstillinger.
  • Bedre lønnsutvikling for dem med lang ansiennitet i stillinger med krav om universitets-/høyskoleutdanning.
  • Videreføring av lokale tillegg ved heving av minstelønnssatser og ved ansiennitetstillegg.

Resultat 2014

Totalt hadde årets tariffoppgjør en økonomisk ramme på om lag 3,3 prosent på årsbasis, og hadde følgende elementer:

  • Et generelt tillegg på 2,15 prosent eller minimum 8500 kroner.
  • Ekstra varierende kronebeløp for alle som er omfattet av minstelønnstabellen.
  • Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,0 prosent per 1. juli.

Etter lange forhandlinger helt fra januar (i forbindelse med hovedavtaleforhandlingene), utgikk den tidligere særavtalen SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter, og det ble samtidig opprettet en ny hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter der KS Bedrift er part.

Resultat 2015

Revisjonen av hovedtariffavtalen omfattet også innføringen av et nytt garantilønnssystem som trer i kraft fra 1. mai 2015. Det nye systemet skal sikre alle et ansiennitetstillegg ved henholdsvis 2, 4, 6, 8, 10/16 år som kommer i tillegg til den enkeltes faktiske lønn. Som et ledd i dette ble det forskuttert penger i form av sentrale tillegg med virkning fra 1. mai 2015 innenfor en ramme på om lag 3 prosent.