Unios tariffhistorie – mellomoppgjøret 2013
Tariffområde stat
Arne Johannessen, forhandlingsleder i Unio stat.
Partene i det statlige tariffoppgjøret kom 30. april til enighet. – Alle får reallønnsvekst. Det generelle tillegget er på minimum 4 200 kroner, sier forhandlingsleder for Unio i staten, Arne Johannessen.
Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 3,5 prosent.
– Det har vært krevende forhandlinger også i år. Men vi er fornøyde med at vi fikk en forhandlingsløsning. Ved å unngå megling i årets oppgjør, har vi bevist at tariffsystemet i staten har livets rett, sier Johannessen.
I årets oppgjør ble det ikke satt av penger verken til sentralt justeringsoppgjør eller til lokale forhandlinger. Men det er mulig med lokale forhandlinger dersom det blir satt av penger lokalt.
– Vi krevde lønnsmessige tiltak for universitets- og høgskolelektorene og prestene, som ville bidratt til å redusere noen av utfordringene for disse gruppene. Vi er skuffet over staten som arbeidsgiver ikke ville være med på disse tiltakene, men i et mellomoppgjør er det begrenset økonomi. Vi fikk likevel en akseptabel totalramme som gir reallønnsvekst til alle i staten. Og vi fikk en profil på oppgjøret med en kombinasjon av krone og prosent, med prosent fra lønnstrinn 52 og oppover på hovedlønnstabellen, noe som var viktig for Unio, uttaler Johannessen.
Hovedsammenslutningene Unio, YS stat og LO stat gikk inn i forhandlingene med et felles krav om reallønnsvekst til alle. Målet var å sikre rekruttering og å gi mulighet for å beholde kompetent arbeidskraft, slik at staten også framover kan levere gode velferdsløsninger. Samtidig har de tre hovedsammenslutningene et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i industrien. De offisielle tallene viser at det fortsatt er betydelige forskjeller.
Dette oppgjøret har heller ikke løst rekrutteringsutfordringene i staten.
– Utdanning må lønne seg bedre i staten. Det er helt nødvendig at staten bruker lønn som virkemiddel dersom den skal greie å trekke til seg kompetente ansatte som kan levere velferdstjenester på høyt faglig nivå i årene framover. Denne utfordringen tar vi med videre til hovedoppgjøret i 2014, avslutter Johannessen.