Unios tariffhistorie – mellomoppgjøret 2023

Tariffområde KS

Unio kommunes leder, Steffen Handal, og KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø etter enigheten i lønnsoppgjøret i kommunene. I midten står avdelingsdirektør for forhandlinger i KS, Hege Mygland. Foto: Eli Kristine Korsmo

Forhandlingsleder Steffen Handal er fornøyd med at Unio har fått gjennomslag for de tre kravene Unio kommune hadde med seg inn i forhandlingene. – Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.

Dermed kunne Unio kommune akseptere årets mellomoppgjør i kommuneoppgjøret. Det samme gjorde LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune.

– Dette er et tilfredsstillende resultat for våre medlemsgrupper. Vi har fått en ramme på 5,4 prosent, som er over frontfaget og vil gi reallønnsvekst.

– Samtidig har de med lengst utdanning og lang ansiennitet blitt prioritert. Det kommer flere grupper til gode, ikke minst de lærerne i skoleverket som opplevde å bli nedprioritert i fjorårets lønnsoppgjør, sier Steffen Handal.

Unios krav

Unio hadde disse hovedkravene ved årets oppgjør:

  • Unio krevde reallønnsvekst for alle våre medlemsgrupper (TBU har estimert årets prisstigning på 4,9 prosent). Unios grupper har fått over dette. De får et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.
  • Unio krevde en ramme som lå over frontfaget. Det endte på 5,2 prosent, mens rammen i kommuneoppgjøret endte på 5,4 prosent, altså godt over frontfaget.
  • I tillegg krevde Unio en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Dette er også innfridd.